DATO: 28.10.2012 / KLOKKESLETT: 21:13

▬KOMMENTARER▬


Jeg vet ikke hvor jeg er på vei, og jeg vet ikke hva jeg driver med. 

 

Jeg vet ikke om jeg vil finne meg tilrette i praksisukene. Jeg har jo ingen plan om å bli lærer på barneskolen. Undervisningen og min innsats er ikke like imponerende som ifjor, og jeg føler jeg er i praksis i et yrke jeg ikke vil jobbe i. På et eller annet vis så overlever jeg, selv om engasjementet ikke er like tilstede som da vi var utplassert på ungdomsskolen. Elevene som går i femteklasse befinner seg i en litt for lav aldersgruppe for meg. 

 

Jeg vet ikke hvorfor jeg brått har spontankjøpt konsertbilletter. Jeg har faktisk aldri deltatt på en type "stor konsert" med artister, men nå sitter jeg med billett til "Marina and the Diamonds" Gøteborg i januar. Og ingen vet om det. Foreldrene mine vet ikke hvem artisten er engang, neimen om jeg vet om noen av de jeg kjenner hører på den musikken heller.. Sånn som det ser ut nå må jeg dra til Gøteborg i januar alene, si at jeg skal dra med noen for at de skal slippe å engste seg over at jeg drar alene. Forever alone, much? Forhåpentligvis er det flere der. Jeg vet ikke engang om nevnte artist er stor i Skandinavia engang.. eller om jeg bare er litt sær. Det får jeg bare finne ut av, antar jeg. Når jeg nå først har en billett. 

 

Jeg vet ikke hvorfor jeg er en av de få som aldri har vært i Lodnon, selv om jeg har vært 3 ganger i England. Men til mars skjer det. Klassetur. Man kan si de flybillettene ble ganske spontankjøpt de også. 4 dager i London, med praksis ved skoler, besøk på universitet, musikalbesøk og selvfølgelig andre turistopplevelser. Jeg ser frem til det. Klasseturer er en meget interessant måte å bli kjent med steder på. Får forhåpentligvis endelig vist enn annen side av meg selv enn det å være skolestudent. Får forhåpentligvis få se en annen side av de andre medstudentene også. 

 

Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke slipper tanken om å reise andre steder. Jeg vet jeg har skrevet om min rastløshet og lysten på å oppleve noe annet. Men jeg har virkelig blitt oppslukt av tanken. Å dra, å kunne dra selv og møte noe nytt, møte noen nye mennesker, steder, opplevelser, kulturer. Å virkelig tørre å møte utfordringer. Jeg føler ikke vi er helt på bølgelengde om jeg en sjelden gang nevner det her hjemme. "Okei.. det er dyrt. Og vanskelig. Åssen i all verden skal du klare det?"-ish feedback. Takk. Det hjelper på nysgjerrigheten, staheten og viljen til å faktisk begynne å planlegge og go for it. Og det er faktisk sant. En dag, en dag.. en vakker dag. I can accept failure, but I can't accept not trying. If you see.. 

 

Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke har vært så fan av Lana Del Rey, men "Ride" fantastisk. Måtte ta med hele videoen i steden for bare lyden. Teksten sier så mye, jeg kjenner meg igjen i mye. Smådetaljer som tar plass i hverdagen spiller liksom ikke så stor rolle i livet. (Det ligger i ordet, "små".)  

 

Jeg vet ikke hvor jeg er på vei, og jeg vet ikke hva jeg driver med.

Men jeg vet at jeg går i riktig retning og at jeg det jeg driver med vil jeg erfare og mestre, på et eller annet vis. 

 

  



 






DATO: 12.10.2012 / KLOKKESLETT: 21:32

▬KOMMENTARER▬


Den følelsen når du vet hva du burde gjøre, men ikke vet hva du egentlig driver med. Den følelsen når du vil være flink, men samtidig ikke klarer å fokusere. Den følelsen når du innser at du ikke har lagt deg før 02.00 noen netter hele uka. Den følelsen når du begynner å drømme stort og faktisk starter å planlegge med realiseringen av dem. Den følelsen når du merker at livet kaster mye mot deg, men du er blokkert for negative tanker, og klarer på snålt vis å sette pris på det meste og leve i en slags egen verden. Jeg erklærer meg selv forvirret. Og rastløs. Og sikkert mer.

 Foto: meg // YouTube: "A young person's guide to the orchestra".

 

Jeg vet ikke hva jeg driver med for tiden. På den ene siden så har jeg skole, med et par innleveringer og noen bøker igjen på litteraturlista. Jeg skal lese ferdig "Sult" og jeg skal skrive om jødiske høytider. Jeg skal forberede til en praksisperiode. På den andre siden så lever jeg i en egen verden basert på høstens merkeligheter. Jeg bruker stearinslys på rommet, (bare det gir en helt annen atmosfære), jeg ser på supre filmer og lever meg helt inn ("Moonrise Kingdom", melodien fra YouTube er hentet derfra. Anbefales!) Jeg planlegger Oslotur for å komme meg litt ut av .. her. Og for tiden sitter jeg oppe halve natten og gidder ikke ofre en tanke om at "jeg burde legge meg nåå". I steden ler jeg magemusklene støle av rarmorsomme ting. Jeg danser rundt på gulvet til sanger jeg ikke kjenner eller vaier fiktive piratflagg mens jeg skrur volumet på fullt med piratmusikk. Selvfølgelig i lyset av stearin. Jeg googler "Southern Sun - Trek America" og overbeviser meg selv at en gang skal jeg fly helikopter over Grand Canyon, vandre blant New York's skyskrapere, se fontener i Las Vegas og posere ved Hollywood-bokstavene i Los Angeles. 

 

Søvnmangel er et aktuelt ord, ja det er det. Øynene begynner å bære preg. 

 

Jeg vet det er vanlig å dette litt ut av hverdagen en gang innimellom, men jeg har aldri klart å være særlig konserntrert eller disiplinert med meg selv. I tillegg så er det så mye som skjer i denne "bobla" og .. jeg vet faktisk ikke om jeg vil ut av den heller. For jeg henger jo med på skolen, og det er.. egentlig godt nok for meg. Det virker kanskje som en slapp holdning, men så lenge det går "godt nok" så klager jeg ikke. Jeg har aldri hatt intensjoner om å bli en stjernestudent på høgskolen. Dessuten er jeg optimistisk; om 1 uke er det klart for 3 ukers praksis. Det vil si avbrekk fra høgskolens hverdagsliv og inn i noe annet for en stund. Jeg gleder meg, og jeg har tro på at det skal klare å holde fokuset og nysgjerrigheten. Det virker litt mer engasjerende. 

 

På den ene siden er jeg glad, oppspilt og trygg, på den andre siden er jeg litt redd, engstelig og lei.

Og derimellom balanserer skole og hverdag.

 

.. til syvende og sist så er jo det viktigste at man har det bra. Du da? 










hits