DATO: 28.09.2013 / KLOKKESLETT: 10:26

▬KOMMENTARER▬


Jeg vet hvorfor jeg ikke får til å blogge så ofte som jeg vil. Det er rett og slett fordi jeg er sykt perfeksjonist når det gjelder blogging. Egen blogging, altså. Jeg klarer sjelden eller aldri å bare sette meg ned, tenke at "nå skal jeg få skrevet noe nytt!", jeg må liksom alltid tenke ut hva innlegget skal handle om, hvordan den skal bygges opp, en rød tråd, hvilket bilde skal med og hvordan skal det redigeres, hvordan skal jeg bygge opp setningene for at linjene skal bli mest mulig fylt ut til 800px osv osv. Man blir gal av mindre. Jeg må slutte med det, slutte å være så pirkete og streng med meg selv. Jeg vil være fornøyd med resultatet, men ikke så pinlig nøye at det går 3 uker++ før jeg klarer å publisere noe nytt. 


Er det bare meg eller har september gått veldig fort? Ikke at jeg husker starten på måneden, men. Uansett. Jeg prøver å gjøre ting riktig, men føler ikke  alltid det er bra nok. Skolen er en prøvelse hele tiden for meg, i og med at jeg ikke er en veldig flittig og god student. (Ikke "god nok" med tanke på standaren som er satt og hva samfunnet krever i alle fall.) Det er ikke alltid jeg er på akkord med familien for tiden, og hodet vet ikke helt hvordan den skal balansere mellom "la det være"-filosofi og "jobb for å finne løsninger"-filosofi. Jeg tror jeg har plassert meg selv i den første. Gåturer blir lengre og oftere, jeg trenger luft og mest mulig lys før det blir mørkt. Høstmørket kan gjøre meg ensom, men likevel legger jeg meg sjelden før midnatt. Jeg syns tilværelsen kan være litt tung, men samtidig har jeg ha det supert. Høsten ass.. forunderlige saker. 

Nå drar jeg til Oslo for å tilbringe helga der. Det blir fint å gjøre noe annet, et annet sted med andre mennesker. Jeg er sånn cirka ferdig med pakking (dvs jeg har funnet frem ting, bare ikke samlet dem eller lagt i bagen.. min måte å pakke på), mens jeg sitter og hører på Veronica Maggio og "Sergels torg". Og da er livet slettes ikke så verst. Det er sol og jeg føler meg bra. Nå er det på tide med en avkobling fra alt her og alt som har surra i hodet den siste tiden. Og jeg skal bli flinkere til å publisere fremover, jeg skal virkelig prøve. Kanskje det letter hodet litt.. 

 

Noen som har planer for høstferien/ikke-høstferien? Høstferie eller ei - unn dere noen gleder disse dagene! 

(For min del skal jeg unne meg selv å bruke penger på noe annet enn transport denne måneden. Hæla i taket!) 




DATO: 17.09.2013 / KLOKKESLETT: 19:01

▬KOMMENTARER▬


Jeg sto opp før vekkeklokka i dag. Det gjør jeg visst ofte for tiden. Egentlig deilig. Jeg tar meg tid til å dusje og slappe av før jeg skal ut til bilen. Tirsdager begynner vi sent, og det vet de hjemme, derfor ingen spørsmål. Jeg pakker ned litt i bagen og rundt klokka 11 kaster jeg bagen over skulderen og er på vei ut, setter meg i bilen og starter opp. Så drar jeg avsted til skolen. Tror familien. 

Jeg tar første stopp ved en innsjø i nærheten og går ut av bilen. Lufta er frisk, det har både vært regn og sol det siste døgnet og dagen i dag byr sikkert på det samme været. Høstens humørsvingninger. Jeg knepper sammen jakka, tar henda i lommene og går. Det er en park her som mange turgåere benytter seg av. Møter veldig mange hundemennesker med hundene sine. Går over gresset og ned mot vannkanten. Står og ser ned i vannet, vet ikke hvorfor, men vann er fascinerende. Kjenner en kald, lett vind og konkluderer med at sommeren er definitivt over. Etter å ha gått en liten stund går jeg mot parkens kjerne; en lekeplass blant mange trær. Jeg setter meg på en huske og slår på mp3-en. Hører på denne på repeat. 

Når jeg kommer frem til bilen igjen begynner jeg å fundere på hvor jeg skal dra nå. Jeg bestemmer meg for turløypa på 5km like i nærheten. Har egentlig aldri gått den alene før, fordi jeg er egentlig håpløst redd for å møte elg, men noe må man slå ihjel tiden med og da fikk jeg sjansen til å oppleve mestring samtidig. To fluer i ett smekk. Når jeg kommer frem ser jeg på klokka. Det er fortsatt god tid. Jeg sitter en stund i bilen. Helt stille. Plutselig dirrer telefonen og jeg slår opp øynene. Jeg hadde visst sovna. En melding. Deretter går jeg. Ut av bilen, ut i skogen. Musikk på øret skaper god stemning, jeg er fornøyd med livet. Ler litt av elgen som ikke har kommet og spist meg enda, og tenker litt på gårsdagen. "Du var bare sliten, Katrine. Du var bare sliten. Det er okei." Ting er okei nå. Jeg går hele løypa på 5km og smiler mer og mer jo lengre jeg går. Gåtur som terapi fungerer alltid. Jeg setter meg i bilen igjen og drar avsted. Bruker en halvtime på å bare kjøre rundt på åpne landeveier. Vinduet rullet helt ned og radioen på høyt volum. Det er lagt seg mørke skyer rundt nå. Klokka 14.50 kommer jeg hjem igjen. Tar bagen over skulderen og går inn. 

.. og sånn gikk deler av denne dagen. Det var aldri meningen at jeg ikke skulle dra til skolen i dag, det bare ble sånn. Helt fram til i går kveld hadde jeg planer om å dra. Helt til jeg skjønte at jeg hadde behov for å koble av. Jeg setter spørsmål ved mange ting i livet for tiden. Jeg lover å by litt mer på alt i tiden fremover. Selv om mange ting er ganske bra for tiden, så er ikke alt som det burde være. Det kan jo ikke være det, når jeg sier jeg drar til skolen.. og i steden kjører til andre steder og går flere kilometer, fordi hodet og jeg trenger dét mer enn forelesninger om religionsdidaktikk. 










hits