DATO: 22.09.2010 / KLOKKESLETT: 20:35

▬KOMMENTARER▬


 

Facsinerende greier:

 

♦ oppdagelse av 3 nye sanger, som jeg likte i tillegg.

♦ snakespill på youtube.

♦ å tørre prate med noen du ikke har sett på en stund og.. ikke kjenner sånn superveldig.

♦ komme tidlig og late som jeg er sent ute.

♦ paint (tegne hjemmemekka mennesker til powerpointer, yeah!)

♦ å jobbe bra og lenge med radiodokumentar.

♦ alle fargene på sporene og mappestrukturen jeg fiksa i lydprogrammet.

♦ at jeg klarte å sosialisere meg i løpet av èn heeeel time med friminutt ved å bare sitte i gangen.

♦ å klare å ikke tenke på naturfagprøve (man ikke har øvd.. for mye på.)

♦ når noen husker morsomme interne greier fra lenge, lenge siden.

♦ at det går bra på naturfagprøva, tross alt!

♦ at jeg klarer å smile og le så mye iløpet av en skoledag.

 

Men noe av det som fascinererer meg mest i løpet av en god dag på skolen, er når flere mennesker snakker med meg. Med tanke på den stille, (hva kalte dem det.. beskjedne?) personen jeg var før. For en del år siden trodde jeg faktisk at jeg hadde et problem. Jeg snakka.. aldri. Kunne telle ord jeg hadde sagt i løpet av en skoledag på èn hånd.

 

I løpet av siste året på ungdomskolen utfordra jeg meg selv. Jeg skulle si noe. Og det gjorde jeg. Nå er jeg en helt annen. Men jeg litt har jeg igjen fra den tiden, som tankegang. Jeg overtenker av og til. Og jeg analyserer ting jeg sier. Men alt er så mye bedre nå som jeg tørr. Og jeg har bare vunnet på det.

 

Å få respons og å vite at man blir akseptert.. det er en følelse som virkelig gjør godt for et menneske. Folk som meg, de som har vært/(og er) stille og usikre, setter virkelig pris på et smil og noen få ord om dagen! Det kan bety mye mer enn folk tror.

 

Fortsatt blir jeg litt overraska når noen begynner å snakke med meg. Overraska og fascinert.

Og det liker jeg!

 




DATO: 14.09.2010 / KLOKKESLETT: 18:03

▬KOMMENTARER▬



3 busserulls: plukka plommer i Hardanger.

 

Klokka 6.02 hørte jeg vekkerklokka for første gang på noen dager. Og når den først var i gang ringte den liksågodt 3 ganger. Sånn for sikkerhetens skyld. Da jeg sto opp var det (nesten) storm. Tok på meg de største regnbuksene da, vet du. For sikkerhetens skyld. Stabbet i vei til skolen med armer og ben rett ut som på et fugleskremsel.

 

Var ikke støl en gang. Etter gårsdagens 3000 meter i gym. Jogga meg igjennom skævven, pusta og peste. Motiverte meg sjøl. Holdt et jevnt tempo. Snart tok noen meg igjen. Og igjen. Og igjen. De første i mål var på vei ned til skolen, resten pusta ut etter gymøkta. Jeg hadde en halv runde igjen. Kom sist, da veit du.

 

Psst, tenkte jeg. Når de andre følte de gjorde det bra, gjør det meg glad. Enkel sånn sett.

Dessuten, 24 er et fint tall. 24 minutter.

 

Har lært bort litt "djevelens akkord" på piano i lydtimene. Men jeg skjønte at jeg kanskje burde lære noen ordentlige sanger, da de andre fikk vondt i hodet av en stund med djevelsk orgelmusikk. Merker jeg kommer til å like tirsdager veldig godt. Ikke noe ironi. Noen bare: "media er så slitsom, nesten så jeg gleder meg til allmenndagene!" og jeg bare (tenkte): "hahahahahahaha!!"

 

Noen tips til pianosanger jeg kan lære? Litt enkle hadde vært kjekt.

 










hits