DATO: 31.07.2013 / KLOKKESLETT: 23:22

▬KOMMENTARER▬


Jeg kommer aldri over de første setningene jeg publiserte på katrinesmind, 30.juli 2008: 

Bursdagssang må være med!

 

Intet mer, intet mindre. Hvem skulle tro at fra den datoen skulle det følge 5 år i blogguniverset? Ikke jeg i alle fall. Jeg var skeptisk, men nysgjerrig. Og jeg lot nysgjerrigheten vinne til tross for at jeg var litt paranoid og redd for den store cyberspacen. I "infoinnlegget" som kom 31.juli skrev jeg om meg selv. Jeg var 15 år og overlykkelig over å ha kommet inn på drømmeskolen (media på vgs.) Jeg omtalte meg selv som "sportsidiot" og uttrykte at jeg følte meg smart som kunne lese noter. Så ja.. det var slik jeg introduserte meg selv for bloggverdenen. 5 år etter - hvem er jeg nå? 

 

Nå er jeg en mer voksen person på 20 år som fortiden går en annen vei innen utdanning enn jeg drømte om som 15-åring. Jeg er langt ifra like sportsinteressert (kan i alle fall ikke kalle meg "sportsidiot" lengre). Det er liksom noen ting som har forandra seg. Sånn er det jo, og sånn kommer det alltid til å være. Det er interessant å se utviklingen gjennom bloggen. Den har liksom fulgt meg i alle de 5 årene. 5 år er jo i og for seg ikke såå lenge, men fra 15 til 20 år er det mye som skjer. Katrinesmind har vært med meg i både de beste periodene i livet mitt, og noen av de dårligste. Jeg ser tilbake i arkivet og blir litt flau, litt glad, litt trist og sukker litt. 

 

Jeg vil takke alle som har bidratt i kommentarfeltet gjennom disse årene. Jeg prøver å svare alle, men med så mange kommentarer så er det ikke alltid jeg får til. Jeg får en hel bråte med mail i tillegg som jeg også prøver å svare på. Jeg hadde aldri trodd at så mange ville finne veien til bloggen min og jeg setter så pris på dere alle! Og takk til sponsorene, som alltid sender noe rosa i posten som jeg kan blogge om på en dag jeg ikke aner hva jeg skal skrive om! Og takk til media og pressen som vil følge opp bloggjubileumet mitt! 

said nobody ever.

(I alle fall ikke jeg.)

 

Øh, neida! Men jo. Heihå, bloggbursdag er alltid gøy! Måtte katrinesmind leve i 5 år til! (Å gosh..) Jeg har i alle fall noen ideer for høsten som forhåpentligvis skal blåse ytterligere liv her. Så om den ikke overlever da, så er ikke det min feil i alle fall. 

 

Tenna i taket og hæla i tapeten! Og omvendt. 




DATO: 15.07.2013 / KLOKKESLETT: 17:38

▬KOMMENTARER▬


Çkemi! Det har faktisk gått mer eller mindre 2 uker siden jeg kom hjem fra Albania. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har prøvd å utforme et innlegg her nå, men nå har jeg bestemt meg for å fullføre. Både for deres skyld og for min. Dere fortjener å få et livstegn herfra, og jeg fortjener å klare å sette ord på ting nå. Utfordringen har vært at jeg ikke har klart å finne ut hvordan jeg skal skrive og formulere dette. Hva skal med og ikke? Hvor skal man begynne? Vel, vi bare starter et sted og tar det videre derfra, OK? ..

 

Jeg kan jo si noe om reisen i seg selv først. Albania kan virke som et kronglete land å komme seg til, om du er av typen som liker best å farte fra A til B på enklest mulig måte, på kortest mulig tid. Om du foretrekker charterpakker, og helst ser at reiseselskapets buss står og venter på deg med det samme du kommer ut fra flyplassen.. glem det. Det er ikke sånn det fungerer. Fra Norge går det visstnok ingen direktefly til Albania, så vi reiste om natten til Korfu, Hellas og ble der et døgn. Etter en natt på hotell i Hellas tok vi båt over til Albania. En båt som forøverig går to ganger i døgnet og tok en og en halv time. Litt vind i håret er ikke å forakte! Etter ferden på sjøen nådde vi byen vi skulle bo i de neste 7 døgn: Sarande. 

 

Sarande/Saranda/Sarandë (har ikke helt funnet ut av det der..) er en by som ligger helt på sørkysten av landet, også kalt "den albanske riviera". Herfra hadde vi utsikt over det mest blå havet jeg noen gang har sett, samt nordenden av øya Korfu. Byen er visst den viktigste turistdestinasjonen i landet, noe vi merka på all hotellutbygginga der. Til tross for at det var et viktig turiststed, så følte vi likevel at vi kom i en tidlig fase av turistsatsinga. Jeg tørr vedde på at 50% av hotellene der ikke var ferdige, og de store tursistmassene fant jeg vel.. aldri. Bortsett fra en del lokal turisme, det vil si turister fra eget land. Så ja, du skilte deg litt ut i gata der med helt lyst hår og lys hud. Men etterhvert fant vi flere nordmenn.

 

.. ikke at jeg drar til utlandet for å jakte nordmenn, altså. Men det var ganske trivelig å kunne prate litt norsk med nye bekjentskaper etter en hel dag med engelsk. Apropos engelsk; til å ha vært et ganske lukket land i mange, mange år, så kan ikke dra til Albania og forvente at det store flertallet av befolkningen skal sitte inne med like stor engelskkompetanse som deg selv. Det er for det meste de som jobber med turister som kan kommunisere på engelsk. Vi prata for eksempel mye med noen ansatte på hotellet. Dette gikk smertefritt, til tross for at engelsken selvfølgelig er mer gebrokken enn den man er vant til om man har vært på tur i London. Ansatte på restauranter og drosjesjåfører tror jeg egentlig bare har lært seg det de vet de får bruk for. Som å anbefale ulike matretter, eller peke ut steder av interesse fra bilvinduet. Det hele gikk egentlig kjempefint, så lenge man går med krav om britisk flyt i språket. Jeg har skjønt at britisk er en trend å like nå, men seriøst.. gebrokken engelsk.. det er faktisk ganske artig! 

Jeg føler kulturen i Albania er ganske preget av nabolandene. Det virket som en salig blanding mellom Hellas i sør, og Italia rett over havet i øst. Sør-Albania delte både mye av utseende og kultur med Hellas, mens det var enormt mye italiensk mat der! Jeg har aldri vært i Italia selv, så jeg støtter meg til det både lokale og andre turister sier, nemlig at Albania er kjent for meget god italiensk mat. Det er også en god del sjømat der for den som liker sånt. Og du må ikke ut med store summer for et måltid. En middag for to med drikke inkludert ble tilsammen rundt 80-90kr! En taxitur på ti minutter kunne koste litt over 30kr. Spinnville priser for oss, men sånn var det der. Selvfølgelig behagelig. Anbefales for studenter. 

 

Jeg stopper her, men det kommer plutselig et innlegg til. Dette innlegget ble sånn "generelt litt om stedet og Albania - kort og godt". I og med at jeg føler kanskje ikke de fleste har vært turen innom der. Jeg håper i alle fall ikke det. Endelig har jeg vært i et land ikke "alle" andre har vært i, liksom! Neste innlegg blir nok litt mer personlig om hva vi opplevde der og hvordan det var. Dessuten vurderer jeg å by på en video jeg har laget fra turen. Den er egentlig litt lang (28 min) men jeg er ganske stolt av den, så vi får se! Og hvis det er noen tips om hva jeg skal slenge med i neste innlegg om turen, så rop ut. Jeg er jo ikke reiseblogger akkurat, men øvelse må til ikke sant.. 

Anyways! Hvordan går sommeren for dere?

(BTW: bildene fra forrige innlegg var fra Strømstad, Sverige heheh.)

 










hits