DATO: 27.06.2015 / KLOKKESLETT: 19:27

▬KOMMENTARER▬


Hei! Har litt fortelle om siden sist, men det fr komme siden. Jeg har nemlig fullfrt lrerutdanningen, og endelig ftt vitnemlet etter 4 r.

Foto: privat. // "Chant of the Wild" - Philter

Dette var ganske stort for meg. For ta et tilbakeblikk p hva jeg skrev den dagen jeg fikk beskjed om at jeg kom inn p grunnskolelrerutdanning (fra bloggen, hele innlegget kan leses her):"Jeg m innrmme, at jeg i r ikke turte satse p mageflelsen og velge media. Jeg turte ikke satse p det jeg tror jeg vil drive med mest av alt.... Jeg kan ikke si noe snt til de hjemme, fr heller bare si at det ikke var plasser igjen ved media. Men det kommer til gjre litt vondt i magen. S fr jeg samle mot til meg og ske media neste r.. m bare bli tff i Halden frst. M bare ta en liten omvei og skaffe litt andre erfaringer. Kan jo komme godt med, ikke sant..."

Jeg fr litt vondt av lese det, for jeg husker hvor skuffa jeg var over meg selv den sommeren. Og jeg vet hvor tung det neste ret ble som flge av det. Allerede hsten i frste semester troppet jeg opp hos rdgiveren og sa at jeg tvilte p at jeg ville klare et r av utdanninga. Mlet ble satt til fullfre et halvt r. N har det gtt 4 r, 8 semestere og jeg har hstet inn 255 studiepoeng. Blitt faglrer i norsk, RLE og samfunnsfag, og kompetent i IKT. Hvevm skulle trodd det? Ikke jeg. Det endte med at det jeg trodde varmitt strste hinder, ble det som pusha meg fremover. Lrerutdanningen var lrerik p mange mter, jeg lrte hndtere andre type utfordringer jeg aldri s for meg selv i, og mtte mange mennesker som fikk svevende Katrine ned p jorda igjen. Det har vrt 4 r med mange utfordringer, vanskelige dager, og mye jobbing, men det har vist seg at det ga meg utrolig mye lrdom og annen type erfaring enn jeg ellers ville hatt. Og jeg vil si jeg har blitt tffere! Og mange erfaringer rikere, bde fra utdanningen og livet ellers. Respekt til de som i jakten p rett studievalg velger hoppe av, men ogs respekt til de som biter tenna sammen og sta som esel velger st i det og kjre lpet ut. Det har vrt en kamp. Men heldigvis en kamp hvor jeg seiret.

I fjor skrev et brev til meg selv, som jeg skulle pne og lese den dagen jeg var ferdig med utdanningen. Og jeg pnet dette p vitnemlsseremonien. Det jeg likte best, og som p en mte viser hvordan utviklingen har gtt siden 2011, var det her: "Gratulerer! Jeg viste dem! Men viktigst av alt; jeg viste meg selv! Fra n av er det ikke noe som heter "jeg trr ikke.." - ikke vurdr p bakgrunn av det. Det er enten "jeg gjr det fordi jeg kan og vil!" eller "det der er noe jeg blser i!" Keep fighting, fighting spirit! :)"

I 2011 tvilte jeg p om lrerutdanning var riktig valg. Jeg tvilte p meg selv og fremtiden. N, i 2015, vet jeg at det har vrt riktig for meg. Ingen vet om noe annet hadde vrt riktigereda,mendet er n som gjelder, ognfles dette riktig. Jeg er blitt mer sikker p meg selv, litt stolt av meg selv, blitt tffere, og har mer tro p fremtiden. Hodet er litt mer heva, og blikket festet her og n og fremover.

Kom ogs hjem fra Polen (mai) og Berlin (juni), s det blir nok noen ord og bilder fra disse tureneogs veldig snart, hper jeg.
Hper dere har en veldig, veldig fin sommer. Enten det er planer p gang, eller ikke!










hits