DATO: 27.06.2015 / KLOKKESLETT: 19:27

▬KOMMENTARER▬


Hei! Har litt å fortelle om siden sist, men det får komme siden. Jeg har nemlig fullført lærerutdanningen, og endelig fått vitnemålet etter 4 år.

Foto: privat. // "Chant of the Wild" - Philter

 

Dette var ganske stort for meg. For å ta et tilbakeblikk på hva jeg skrev den dagen jeg fikk beskjed om at jeg kom inn på grunnskolelærerutdanning (fra bloggen, hele innlegget kan leses her): "Jeg må innrømme, at jeg i år ikke turte å satse på magefølelsen og velge media. Jeg turte ikke satse på det jeg tror jeg vil drive med mest av alt.... Jeg kan ikke si noe sånt til de hjemme, får heller bare si at det ikke var plasser igjen ved media. Men det kommer til å gjøre litt vondt i magen. Så får jeg samle mot til meg og søke media neste år.. må bare bli tøff i Halden først. Må bare ta en liten omvei og skaffe litt andre erfaringer. Kan jo komme godt med, ikke sant..." 

 

Jeg får litt vondt av å lese det, for jeg husker hvor skuffa jeg var over meg selv den sommeren. Og jeg vet hvor tung det neste året ble som følge av det. Allerede høsten i første semester troppet jeg opp hos rådgiveren og sa at jeg tvilte på at jeg ville klare et år av utdanninga. Målet ble satt til å fullføre et halvt år. Nå har det gått 4 år, 8 semestere og jeg har høstet inn 255 studiepoeng. Blitt faglærer i norsk, RLE og samfunnsfag, og kompetent i IKT. Hvevm skulle trodd det? Ikke jeg. Det endte med at det jeg trodde var mitt største hinder, ble det som pusha meg fremover. Lærerutdanningen var lærerik på mange måter, jeg lærte å håndtere andre type utfordringer jeg aldri så for meg selv i, og møtte mange mennesker som fikk svevende Katrine ned på jorda igjen. Det har vært  4 år med mange utfordringer, vanskelige dager, og mye jobbing, men det har vist seg at det ga meg utrolig mye lærdom og annen type erfaring enn jeg ellers ville hatt. Og jeg vil si jeg har blitt tøffere! Og mange erfaringer rikere, både fra utdanningen og livet ellers. Respekt til de som i jakten på rett studievalg velger å hoppe av, men også respekt til de som biter tenna sammen og sta som esel velger å stå i det og kjøre løpet ut. Det har vært en kamp. Men heldigvis en kamp hvor jeg seiret. 

 

I fjor skrev et brev til meg selv, som jeg skulle åpne og lese den dagen jeg var ferdig med utdanningen. Og jeg åpnet dette på vitnemålsseremonien. Det jeg likte best, og som på en måte viser hvordan utviklingen har gått siden 2011, var det her: "Gratulerer! Jeg viste dem! Men viktigst av alt; jeg viste meg selv! Fra nå av er det ikke noe som heter "jeg tørr ikke.." - ikke vurdér på bakgrunn av det. Det er enten "jeg gjør det fordi jeg kan og vil!" eller "det der er noe jeg blåser i!" Keep fighting, fighting spirit! :)" 

 

I 2011 tvilte jeg på om lærerutdanning var riktig valg. Jeg tvilte på meg selv og fremtiden. Nå, i 2015, vet jeg at det har vært riktig for meg. Ingen vet om noe annet hadde vært riktigere da, men det er nå som gjelder, og nå føles dette riktig. Jeg er blitt mer sikker på meg selv, litt stolt av meg selv, blitt tøffere, og har mer tro på fremtiden. Hodet er litt mer heva, og blikket festet her og nå og fremover. 

 

 

Kom også hjem fra Polen (mai) og Berlin (juni), så det blir nok noen ord og bilder fra disse turene også veldig snart, håper jeg. 
Håper dere har en veldig, veldig fin sommer. Enten det er planer på gang, eller ikke!










hits