DATO: 21.06.2011 / KLOKKESLETT: 17:14

▬KOMMENTARER▬


N er det to ting som er p vei ut. Etter et en fantastisk bragd i NM for janitsjar, er min tid i skolekorps over. Snart m jeg rense klarinetten og pent gi den tilbake. Selv om korpset har frustrert meg flere ganger, har det vrt verdt det. Jeg har ftt vrt med p s mye. S mange ulike konserter, turer, frste turen til England blant annet. Tider! Bare jeg fr samla meg litt, s vet jeg at jeg vil si at det har vrt en fin tid. 11 r gikk jeg der. Det er greit lenge egentlig.

Snart er det avslutning p skolen. I kveld finner den sted i skolens store og vakre kantine. Tenk at denne dagen skulle komme, tenk at jeg snart sitter der. Da jeg satt der frste gang, p oppmte og frste skoledag for tre r siden, kjente jeg ingen. Ante ikke hva jeg gikk til. Jeg bare flte p meg at dette var min skole, og at jeg ville f det bra her.

I kveld skal jeg sitte der for siste gang. N kjenner jeg heldigvis flere, og det ble s utrolig mye bedre enn jeg noensinne kunne tro. Det er med vemod jeg m finne meg i at dette trolig nok er siste gang alle vi sitter der. Jeg kommer til savne s mye. Hele skolen, alle morgentimene jeg har tilbragt alene i gangen, menneskene (heldigvis fr vi en dag til, i morgen p restaurant), medieprojekter, studioene, bare... hele greia. Hele miljet og stemninga. Savn.

slippe taket n.. det gjr litt vondt tenke p det.




DATO: 12.06.2011 / KLOKKESLETT: 20:48

▬KOMMENTARER▬


Eva and the heartmaker: Signals

Ok, n begynner jeg kjenne det. Og jeg takler dette svrt drlig. Som vanlig..

Det er snakk om f skoledager igjen, ogs er jeg kommet over videregende. Helt ferdig, this is the point of no return. Mine "hjelp til selvhjelp"-gturer blir stadig mer etterlengtet, halsen verker p en merkelig mte, kveldene er blitt tyngere og de har ogs ftt en tendens til dra seg langt utover natten.

N lager jeg en avslutningsfilm fra skolen. se bildene og videoene fra klasseturen til England gjr meg glad, jeg smiler. Men ogs med vemod inni meg. sitte og hre p rets russelter, som bare gikk for en mned siden, gjr at jeg blir litt sentimental. Ler litt, tenker p de morsomme yeblikkene. Jeg sker stadig etter opplevelser vi har vrt med p, de herlige dagene, turene, prosjektene, samholdet. Vi snakker om det, og ler. Da blir jeg glad. Det fles s bra. Men inni meg gjr det faktisk litt vondt ogs.


Jeg tror jeg m vre ekstrem, nesten p kanten til trne. For om nettene har tankene hjemskt meg, veldig ofte i grunn. Minner fra skolen, de sm yeblikkene passerer i revy fr jeg sovner. Angsten for slippe taket i et milj du har tilpassa deg s godt i, tar deg igjen om natten. Jeg visste denne tiden ville komme, og jeg visste at jeg takler drlig slike situasjoner vi befinner oss i n. Men hva kan man gjre, liksom? ..

Jeg stiller meg selv sprsmlet av og til; er jeg gal? Sentimental kaller noen det.

Men det rimer, s kanskje det er i slekt..

Hvilke minner fra skolen fr deg til smile?




DATO: 01.06.2011 / KLOKKESLETT: 21:43

▬KOMMENTARER▬


Den blomstertid nu kommer.


Juni 2011. Offisielt sommer, dere. N er det ikke lenge igjen til den lange ferien. Hurra for det!

Eller?

Sommeren er en flott tid, jeg har virkelig ftt sansen for denne rstiden vi n beveger oss inn i, de siste rene. Men i r er det med litt vemod. Det er ikke mange ukene igjen fr det er slutt p livet p videregende. Og det er en merkelig flelse som jeg ikke helt trr kjenne p enda. Jeg tror jeg skyver tanken vekk fra meg. Vil ikke. Tror det ikke helt. Vil ikke tenke p det.

Jeg blir fort sentimental. Veldig lett. I fjor var jeg redd for meg selv, nr jeg tenkte p den tida her. Trodde jeg skulle ligge og kvele meg selv om nettene. Det har ikke skjedd hittil. Men om jeg treffer p en liten nedoverbakke mot slutten av juni, fr det bare st til. Etter disse tre, fantastiske rene p videregende, med et s fantastisk milj og ingenting klage over.. s tar jeg konsekvensene som de kommer. Det er verdt det. Jeg har s mye smile for nr jeg tenker tilbake (lol, hrtes gammel ut... "den tida jeg var uuung").

Men ja.. hei, juni. Du som jeg har frykta i tre r. Tre lange r. N har vi tre uker igjen. Jeg hper det blir en "time of my life". Jeg m bare ta en dag av gangen, se p sola, nyte det grnne gresset og smile s fort jeg fr sjansen! For det er mye smile av for tida, verden er flott! S fr det komme som det kommer. Skje det som vil skje.

Sangen som er ovenfor var forresten fast innslag p avslutningene med barneskolen, forresten. Fintrist sang♥










hits