DATO: 30.05.2015 / KLOKKESLETT: 00:33

▬KOMMENTARER▬


Klokka er 22:00 på torsdagskvelden. Det er 16 timer til jeg skal ha levert inn hjemmeeksamen i samfunnsfag. Min siste eksamen på lærerutdanninga. Fikk oppgava på tirsdag, har jobbet hver dag. Fokus på produksjonsformer i ulike epoker og samfunn, monsunklima, undervisningsopplegg, og demografiske overgangsfaser. Natt til torsdag jobbet jeg fram til klokka var 04:00 og lyset var kommet tilbake. Jeg forbereder meg på enda en våkenatt. Enda en jobbenatt. Eksamensnatt. Mens resten av verden går for å legge seg, tre inn i et bevisstløst lademodus hvor tid og rom ikke eksisterer, sitter jeg like våken, ganske bevisst, og må ta valget om å bruke de neste timene på å fordype meg i fabrikkrevolusjonen i Storbritannia på 1700-tallet, eller den postindustrielle revolusjon etter 1945, og andre herligheter. Med et relativt motivert sinn, en 6-pack Cola tilgjengelig og en spilleliste kalt "PUNCH DAT SHIATT!!" er jeg klar til å kjøre på for å yte maks på min siste eksamen. 


Foto: privat. 1: relatable!! 2: morgengry! 3: klokka er 06:30 og jeg er ganske ferdig med eksamen. 4: leverer 19 bøker til biblioteket. 2 store poser med bøker på ett semester. 50kg lettere. Men litt vemodig også. (Og ja, den ene posen revna). // Youtube: "Waiting for love" fra spillelista "PUNCH DAT SHIATT!!" holdt meg våken og gira.


Klokka bikker 01:00 og jeg innser at grunnen til at jeg får søvnige tendenser er fordi jeg ikke har hevet i meg nok piller. Klokka 03:00 finner jeg ut at det er tid for nattmat. Toro tomatsuppe er min venn i natten, sammen med katten (rim!) Klokka 04:00 Jeg oppdager at jeg ikke er alene om å tenke at eksamen er viktigere enn søvn i denne natten. Det plinger inn på Facebook i studiegruppa. Og jommen svares det også. Jeg jobber jeg med den vanskeligste delen - lage to undervisningsopplegg om temaet den industrielle revolusjon. Jeg har gått mange runder med meg selv om jeg skal velge å fokusere på fabrikkrevolusjonen på 1700-tallet, eller den postindustrielle revolusjon etter 2.verdenskrig. Valget falt etter mye om og men på fabrikkrevolusjonen.. litt mot min egen vilje. Klokka 05:00 har de første solstrålene nådd gjennom vinduet, og jeg blir så gira over at det er morgen, og finner ut at det er på tide å finne ut når biblioteket åpner og hvordan printerne fungerer. Klokka 06:00 begynner det å røre seg i resten av huset. Jeg kommer på at jeg har et vedlagt kart jeg må tegne inn monsunområder på. Klokka 06:30 anser jeg hjemmeeksamen for ferdigskrevet. Teksten er satt opp pent, kildene er i alfabetisk rekkefølge og etter formelle regler. Klokka 07:00 legger jeg meg i senga, men sovner ikke. Det er for lyst og jeg er for innstilt på å dra til skolen og ferdiggjøre alt. 

 

Klokka 8:15 står jeg opp, i dusjen. Trenger å føle meg litt fresh, selv om det har vært null søvn. Klokka 8:45 slår en vill idè inn om at jeg bør endre en hel oppgave i eksamensbesvarelsen. Jeg griper PC-en og trommer på tastaturet. Adrenalin, og pumpa går. Klokka 9:30 bærer det mot høgskolen, og rett til biblioteket hvor det fortsettes å tromme i tastaturet. Det sitter også et par andre samfunnsfagssjeler og trommer. Hjernen fikk et slag av fornuft og jeg ga opp den spinnville ideen om å endre en tekst på ti sider få timer før innelvering. Jeg nøyer meg med å forbedre og rette på tekst. Klokka 12:30 lærer jeg meg hvordan printeren på biblioteket virker. Klokka 13:00 - 19 sider, 6000 ord. Eksamen stiftet og overlevert eksamenskontoret. 

 

Ett år med samfunssfag overstått. 5 eksamener mest sannsynlig bestått. Jeg venter på et tomrom og et vakuum. 

 

Men dette tenker jeg ikke på nå. Sist jeg la meg før 04:00 var tre døgn siden. Nå kan jeg trykke på pause. Jeg trenger hvile. Jeg trenger søvn.  

Klokka 15:00 fredag formiddag sovner jeg. 

Buonanotte, dormo.




DATO: 16.05.2015 / KLOKKESLETT: 23:40

▬KOMMENTARER▬


Da var jeg tilbake fra en spennende tur til Krakow og Polen! Og nå kan jeg huke av "check!" på ønsket om å dra til Auschwitz. Men mer om det en annen gang. Selv om studier og eksamen er #1 på prioriterinslista om dagen, preges dagene litt av 17.mai nå. I mitt tilfelle går jeg ikke inn på så mange andre forberedelser enn de musikalske. Jeg spiller jo klarinett i et musikkorps, og i forbindelse med 17.mai hadde vi i dag en "dagen før dagen"-konsert. Koselig og fin opplevelse som setter stemninga i godt lag, med god musikk (mye norsk, med litt innslag av russisk i år, faktisk). 

Og det ER mye fin musikk altså. Bare hør. "Entry march of the Boyars" var blant de vi spilte. Finfin. Klarinettklang er pent, dere.


Jeg er ikke så veldig fokusert på annet enn å gjennomføre obligatoriske spilleoppdrag i morgen. 17.mai er egentlig bare en liten del av musikkorps-året, men det skiller seg jo litt ut siden vi skal ut i gatene og møte så mange folk. Gatemarsjer er kanskje ikke mitt favoritt-reportoar, men det hører jo med, og det er jo som regel en fin dag uansett hva man spiller (så sant det låter bra. Og så sant det ikke er dårlig vær). 

 

Ellers handler livet mye om studier og eksamen. Er skikkelig spent på hvordan jeg vil prestere på torsdag, da det er skriftlig eksamen. Min siste skriftlige eksamen på høgskolen, og jeg har i år satt meg mål om å få enten A eller B. Høyt nivå til å være meg, men så har jeg lest og jobbet med faget siden dag 1, så jeg burde kunne noe. Og nå vil jeg virkelig vise at jeg kan det! Hjemmeeksamen over flere dager uka etter gleder jeg meg egentlig til. Jeg liker å skrive fordypningsoppgaver, og har alltid lett for å gå inn i stoffet og bli nysgjerrig, så det blir spennende! Akkurat nå leser jeg på temaet om den kalde krigen. Og det er litt mer omfattende enn da jeg hadde om det sist gitt. Men spennende, og jeg blir så nysgjerrig på alt når jeg leser! Lurer på hva livet mitt vil bestå av etter at jeg er ferdiglest på det temaet.. det vil dannes et vakuum og tomrom.. Så mens folk rundt pusser bunadssølv og sko, sitter jeg og pugger Sovjetunionens generalsekretærer. Kort oppsummert. Og jeg finner det faktisk interessant. 

Begge fotoene: privat.

 

En ting jeg liker for tiden er at våren endelig har kommet med det lyset jeg liker! Endelig etter altfor lang tid og altfor mange måneder ser himmelen slik ut sent på kvelden. Jeg har vondt for å like vær og klima i Norge når vi er i de mørke måndene, men det skal Norge ha. Når først lyset kommer, så ER det her altså. Til sene natten! Det er noe magisk ved å se ut av vinduet og se lysskjæret på himmelen.

 

God 17.mai! Så blir det god natt til oss som må opp kl. 05:15 i morgen (wæh..)

Opp og klar til tjeneste for Noregs land og Riige.

 




DATO: 02.05.2015 / KLOKKESLETT: 23:29

▬KOMMENTARER▬


(Starta i 2012 en liten serie med blogginnlegg rundt destinasjoner jeg kunne tenke meg å dra til og se. De tre andre innleggene finnes her). 

 

Det er noe litt morbid med å skrive "ønskedestinasjon" og "Auschwitz" i samme tittel. Men nå har det seg sånn at når man er samfunnsfagstudent, så blir man litt interessert og nysgjerrig i det man studerer. Historie er et stort felt innen samfunnsfagsstudiet, og her kommer jo blant annet krigshistorie inn. Tenk å kunne se og oppleve en del av et så sentralt tema av den krigshistorien! Et annet tema vi har studert mye er kommunismen og hele den kalde krigen. I den forbindelse fant jeg ut at ikke veldig langt fra Auschwitz ligger en by som visstnok er "100% kommunistisk" (eller var), opprettet av Stalin sjøl. I dag står fortsatt den kommunistiske arkitekturen igjen, og vitner om en tid som er forbi. 

Bilde 1: Auschwitz-Birkenau - bilde 2: Nowa Huta - bilde 3: Nowa Huta - bilde 4: Auchwitz. Kilder linket.


Nå er det faktisk sånn at jeg er i eksamensperioden (ikke forelesninger, bare eksamensforberedelser), og jeg har benytta anledningen til å bruke noen dager i Polen, Krakow og besøke både Auschwitz og Nowa Huta! Hvorfor ikke, liksom? Jeg burde være disiplinert nok til å ta dette som en type studietur, og ikke ferie, så jeg tar med hele bunken med pensumnotatene nedover. Jeg tror det blir bra med både litt tur, litt nye inntrykk og litt studier i et annet land. Og selvfølgelig kjempespennende å oppleve steder jeg har vært så nysgjerrig på i virkeligheten! 

Kilde. 


Både i anledning turen, men også anledning pensum så har jeg sett mange (mange!) dokumentarer om Auschwitz og 2.verdenskrig. Og ettersom jeg har sett flere og flere, gruer jeg meg litt mer og mer for møtet med dødsleieren. Jo mer kunnskap og fakta jeg har fått, jo mer morbid og grusomt innbiller jeg det blir å gå rundt på området og ikke minst i bygningene. Jeg har lært meg hva de ulike brakkene inneholdt og sto for, jeg har lest/hørt/sett morbide detaljer rundt selve drapsprosesser, torturmetoder, leveforhold/dødsforhold, systemet bak. Kunnskapen har vokst, og jeg har til og med kommet til det punktet at jeg har drømt mørke drømmer om Auschwitzs trange, mørke ganger av betong og ståceller og våknet med klaustrofobi. Den dokumentaren som ga mest inntrykk og ubehagelige bilder er Møtet med dødsleirene (link) som NRK sitter på. Et lite tips: ikke spis mens du ser dokumentaren. Ikke akkurat for sarte sjeler, heller ikke for sarte mager.. 

 

Så nå har jeg gått fra å ha sett frem til å besøke Auschwitz til å ... grue meg litt. Nettopp fordi man brått sitter inne med mer kunnskap og tanker rundt hva som skjedde der og hva som var i  leieren. Men dette er en såpass viktig del av krigshistorien at nysgjerrighet vil bare, og jeg må bare. Blir feil å la være nå. 

 

Heldigvis skal dagene ellers tilbringes i Krakow. Og for å være ærlig - jeg har aldri hatt et stort ønske, eller interesse for å dra til Polen, ei heller Krakow. Så jeg kan jo ingenting om stedet, i motsetning til de forrige turene hvor jeg mer eller mindre bokstavelig talt bodde i Italia og var kjent der. Men det blir noe nytt å se, forhåpentligvis et friskt pust og jeg stiller meg åpen for nye inntrykk. Trenger det iblant. Da passer det fint med slik en video som kan sette en litt god stemning noen få timer før man flyr avsted: 

Kilde. 










hits