DATO: 30.03.2015 / KLOKKESLETT: 22:49

▬KOMMENTARER▬


.. eller nesten da. På nedtellingsappen jeg har på telefonen, har jeg bare omtalt de to siste ukene som "helvetesukene". Ikke at de var utelukkende negative, nei nei. Det var bare opphopning av så mange ting på to uker som jeg skulle igjennom og mange oppgaver som skulle gjennomføres. Startskuddet gikk med seminar (øvelser en hel helg) i forkant av NM. Deretter startet min siste praksisperiode, som gikk parallelt med lange øvelser alle kvelder i uka, før det bar avgårde til Norgesmesterskapet for musikkorps i Trondheim i helga. Etter dette var det bare å ta fatt på praksisuka igjen, og... phu. Her sitter jeg nå. 

 

Små øyeblikk fra et norgesmesterskap. Alle bilder tatt av meg. // Spotify: en sang som har drevet meg gjennom disse ukene (YouTube-link).

 

Det absolutt morsomste å være med på disse to ukene var Norgesmesterskapet for musikkorps. Et avbrekk fra hverdagens realiteter og oppgaver, hvor alt fokus var på musikken, musikkfolket, konkurranse, spenning, og .. Trondheim. Jeg har vært med på NM med samme korps 3 år nå, og universet man er med på og i der oppe er virkelig noe for seg selv. Korpset jeg er med i rykket overraskende opp i elitedivisjonen i fjor (den øverste), og i år beholdt vi plassen, og ble det beste korpset fra fylket vårt. Overraskende og fantastisk morsomt. Ser frem til neste år. Håper jeg får vært med da også. Det er på en måte et lite eventyr, utelukket fra alt det andre hverdagslige. 

Belønnet meg selv materielt etter praksisukeslutt. Vil prøve å tegne igjen. Er håpløs på det, men trenger avkobling og ro i hodet.


Praksisukene gikk faktisk ganske bra, til tross for mye fokus på NM i samme tidsrom. Jeg besto i år også, og har med det klart å komme meg igjennom alle praksisperiodene på utdanningen. Jeg er faktisk ferdig med praksis på lærerutdanninga, og er veldig fornøyd med det. Vi hadde i år 7.trinn, og jeg underviste hovedsaklig i fagene norsk og samfunnsfag. Da det var fredag satt jeg på lærerværelset med studentgruppa og lot tanken om at det var ferie synke inn. Så merkelig, herlig og fantastisk på én gang. Jeg kom meg på underlig vis igjennom alt. 

 

I denne ferien skal jeg få jobbet meg igjennom mengder av arbeid som bør gjøres. I praksisukene lærte jeg at det er viktig å prioritere når ting blir hektisk. Det gjør jeg nå. Derfor; prioritering nummer 1 går til skolearbeid. IKT-eksamensoppgaver skal leveres inn, og samfunnsfag skal jobbes med. Deretter kan jeg bruke litt tid på sånt som jeg ikke har tatt meg tid tidligere i år, nemlig å puste og holde på med helt andre ting som kan gi meg avkobling og ro. Vanskelig, men jeg skal prøve. Og så skal jeg nyte, og høre mer på Marina and the Diamonds nye album; "Froot". Sært og rart, unikt og fint, beskrivende og gjenkjennende, og spesielt. Og sist men ikke minst: jeg skal klare å finne ut hvor jeg vil dra til høsten. Dét blir spennende. Men nu: pust.  

Pust litt disse dagene, dere også da :)




DATO: 09.03.2015 / KLOKKESLETT: 18:07

▬KOMMENTARER▬


Merkelig. Nå var jeg virkelig gått inn for at nok er nok. Blogg får være blogg - jeg orker ikke mer. Har ingenting å bidra med, og det som har tatt opp fokus og hjernekapasitet de siste månedene har ikke noe grunn til å komme boblende opp til en bloggoverflate. Det skal det heller ikke. De siste månedene har ikke vært like berg-og-dalbane som tidligere, men jeg har hatt vanskeligheter med å ha det bra med meg selv, og å være oppriktig glad. Det har vært ting som har gnaget, slitt og revet i hodet mitt. Vinteren gjorde alt litt tyngre. Mørket ble liksom mørkere, kulda kaldere, og alt litt mer ensomt. Jeg er glad jeg har hatt gode perioder med studiene og med musikken - det er mer eller mindre det som har holdt meg og humøret oppe denne vinteren. 


Men med våren og lyset føles i alle fall dagene litt mindre mørke og kalde. Det lyser litt opp inni meg igjen - endelig. Jeg har faktisk noen ting å se frem til, og det er det jeg liker med våren. Lyset kommer tilbake, varmen sniker seg innpå, og det dukker opp saker man kan se frem til - som gjør det litt mer verdt å trekke på smilebåndene igjen. I dag var det solskinn, og jeg satt meg rett og slett på steinene ute i solveggen og spiste. Det var helt nydelig å være ute på den måten. Kjenne sokkene rett på steinene, kjenne lett vind, ørlitegranne sol og høre på radio på øret med katten som selskap. Våren kom ikke et sekund for tidlig. Så etterlengtet. Jeg gleder meg over at dette bare er begynnelsen.

Mario Milano er enig i at det var på tide med vår. (Selv om han riktignok aldri har opplevd vår før)

 

Om man ikke har de store gledene i livet akkurat nå, så får man sette ekstra pris på de små! En katt, tomatsuppe, sol, bar bakke, ullsokker, og Cola (nei, ikke noe light, zero, glutenfri, allergifri, superfood-cola eller whatever. Pur kalori- og energibombe absolutt neinei-Cola. Akkurat sånn jeg liker det). Det er noe med steinbelagt grunn som minner meg om sør-Europa. Det hjalp på vårfølelsen det òg. 

 

I helga bestemte vi oss for å feire våren. Julaften er en liten trøst i den verste mørketiden, en liten oppmuntring. Nyttårsaften er bare en feiring av et datoskifte. Våren er jo virkelig det man bør feire! Man har overlevd 5 måneder med mørke og kulde. Så jeg dro til en hytte med en venn og så feira vi slik våren bør feires: med ballonger, eplecider, middag, skjærgårdsutsikt, "Ameliè"-film og Oreo-iskake til langt utpå natten. 

Vårfest

 

             Jeg erklærer herved at den nye høytiden Vårfest for innviet, og at alle mennesker bør feire det mars neste år 
Mountain View

 










hits