DATO: 30.03.2015 / KLOKKESLETT: 22:49

▬KOMMENTARER▬


.. eller nesten da. P nedtellingsappen jeg har p telefonen, har jeg bare omtalt de to siste ukene som "helvetesukene". Ikke at de var utelukkende negative, nei nei. Det var bare opphopning av s mange ting p to uker som jeg skulle igjennom og mange oppgaver som skulle gjennomfres. Startskuddet gikk med seminar (velser en hel helg) i forkant av NM. Deretter startet min siste praksisperiode, som gikk parallelt med lange velser alle kvelder i uka, fr det bar avgrde til Norgesmesterskapet for musikkorps i Trondheim i helga. Etter dette var det bare ta fatt p praksisuka igjen, og... phu. Her sitter jeg n.

Sm yeblikk fra et norgesmesterskap. Alle bilder tatt av meg. // Spotify: en sang som har drevet meg gjennom disse ukene (YouTube-link).

Det absolutt morsomste vre med p disse to ukene var Norgesmesterskapet for musikkorps. Et avbrekk fra hverdagens realiteter og oppgaver, hvor alt fokus var p musikken, musikkfolket, konkurranse, spenning, og .. Trondheim. Jeg har vrt med p NM med samme korps 3 r n, og universet man er med p og i der oppe er virkelig noe for seg selv. Korpset jeg er med i rykket overraskende opp i elitedivisjonen i fjor (den verste), og i r beholdt vi plassen, og ble det beste korpset fra fylket vrt. Overraskende og fantastisk morsomt. Ser frem til neste r. Hper jeg fr vrt med da ogs. Det er p en mte et lite eventyr, utelukket fra alt det andre hverdagslige.

Belnnet meg selv materielt etter praksisukeslutt. Vil prve tegne igjen. Er hpls p det, men trenger avkobling og ro i hodet.


Praksisukene gikk faktisk ganske bra, til tross for mye fokus p NM i samme tidsrom. Jeg besto i r ogs, og har med det klart komme meg igjennom alle praksisperiodene p utdanningen. Jeg er faktisk ferdig med praksis p lrerutdanninga, og er veldig fornyd med det. Vi hadde i r 7.trinn, og jeg underviste hovedsaklig i fagene norsk og samfunnsfag. Da det var fredag satt jeg p lrervrelset med studentgruppa og lot tanken om at det var ferie synke inn. S merkelig, herlig og fantastisk p n gang. Jeg kom meg p underlig vis igjennom alt.

I denne ferien skal jeg f jobbet meg igjennom mengder av arbeid som br gjres. I praksisukene lrte jeg at det er viktig prioritere nr ting blir hektisk. Det gjr jeg n. Derfor; prioritering nummer 1 gr til skolearbeid. IKT-eksamensoppgaver skal leveres inn, og samfunnsfag skal jobbes med. Deretter kan jeg bruke litt tid p snt som jeg ikke har tatt meg tid tidligere i r, nemlig puste og holde p med helt andre ting som kan gi meg avkobling og ro. Vanskelig, men jeg skal prve. Og s skal jeg nyte, og hre mer p Marina and the Diamonds nye album; "Froot". Srt og rart, unikt og fint, beskrivende og gjenkjennende, og spesielt. Og sist men ikke minst: jeg skal klare finne ut hvor jeg vil dra til hsten. Dt blir spennende. Men nu: pust.

Pust litt disse dagene, dere ogs da :)




DATO: 09.03.2015 / KLOKKESLETT: 18:07

▬KOMMENTARER▬


Merkelig. N var jeg virkelig gtt inn for at nok er nok. Blogg fr vre blogg - jeg orker ikke mer. Har ingenting bidra med, og det som har tatt opp fokus og hjernekapasitet de siste mnedene har ikke noe grunn til komme boblende opp til en bloggoverflate. Det skal det heller ikke. De siste mnedene har ikke vrt like berg-og-dalbane som tidligere, men jeg har hatt vanskeligheter med ha det bra med meg selv, og vre oppriktig glad. Det har vrt ting som har gnaget, slitt og revet i hodet mitt. Vinteren gjorde alt litt tyngre. Mrket ble liksom mrkere, kulda kaldere, og alt litt mer ensomt. Jeg er glad jeg har hatt gode perioder med studiene og med musikken - det er mer eller mindre det som har holdt meg og humret oppe denne vinteren.


Men med vren og lyset fles i alle fall dagene litt mindre mrke og kalde. Det lyser litt opp inni meg igjen - endelig. Jeg har faktisk noen ting se frem til, og det er det jeg liker med vren. Lyset kommer tilbake, varmen sniker seg innp, og det dukker opp saker man kan se frem til - som gjr det litt mer verdt trekke p smilebndene igjen. I dag var det solskinn, og jeg satt meg rett og slett p steinene ute i solveggen og spiste. Det var helt nydelig vre ute p den mten. Kjenne sokkene rett p steinene, kjenne lett vind, rlitegranne sol og hre p radio p ret med katten som selskap. Vren kom ikke et sekund for tidlig. S etterlengtet. Jeg gleder meg over at dette bare er begynnelsen.

Mario Milano er enig i at det var p tide med vr. (Selv om han riktignok aldri har opplevd vr fr)

Om man ikke har de store gledene i livet akkurat n, s fr man sette ekstra pris p de sm! En katt, tomatsuppe, sol, bar bakke, ullsokker, og Cola (nei, ikke noe light, zero, glutenfri, allergifri, superfood-cola eller whatever. Pur kalori- og energibombe absolutt neinei-Cola. Akkurat snn jeg liker det).Det er noe med steinbelagt grunn som minner meg om sr-Europa. Det hjalp p vrflelsen det g.

I helga bestemte vi oss for feire vren. Julaften er en liten trst i den verste mrketiden, en liten oppmuntring. Nyttrsaften er bare en feiring av et datoskifte. Vren er jo virkelig det man br feire! Man har overlevd 5 mneder med mrke og kulde. S jeg dro til en hytte med en venn og s feira vi slik vren br feires: med ballonger, eplecider, middag, skjrgrdsutsikt, "Ameli"-film og Oreo-iskake til langt utp natten.

Vrfest

Jeg erklrer herved at den nye hytiden Vrfest for innviet, og at alle mennesker br feire det mars neste r
Mountain View










hits