DATO: 27.03.2011 / KLOKKESLETT: 19:53

▬KOMMENTARER▬


Kaizers Orchestra: Hjerteknuser

Nok en skoledag over. Ut av bussen, sliten og trtt i ya, hodet. Det meste. Skoen beveger seg ut i kjlig luft, trr asfalt. Vandrer. Vagger litt, fr jeg kommer inn i rytmen. Retning hjemover, tidsberegning: cirka en halvtime. Slr ihjel tiden med tenke p akutelle saker. Det som str og surrer ytterst i panneskallen for tiden..

Norskoppgavene tar meg igjen. Ruller p. Sren, analyse av "Gengangere" burde jeg begynt p snart. For ikke snakke om historieoppgava. Gruppearbeid om fascisme vs. nazisme. Fascisme, min svakeste side i andre verdenskrig.. yey. Mkk. Alt for mye. Bare.. alt for mye.


Lyskryss. Rdt lys. Ventetid. Rett opp og ned og stirrer p fortauet p andre siden. Alt for mye sppel. Bilene freser avgrde, bare rett forbi og forsvinner. Hoster litt.

Oi, jeg burde egentlig snart tenke p hva jeg vil ha p russebuksa. M ha noe kreativt da, kanskje? Joda, det skal vi sikkert f... til. Etterhvert. Og tenk at jeg snart m g med den! Bare en mned igjen eller noe.. og alle barna, og alt som vil skje. Og mai kommer sikkert til ta meg igjen ogs, for ikke snakke om russerevyen! Oi, og der var visst jeg med, var jeg ikke? Tenk om jeg blir s nervs at jeg ikke klarer det. Tenk, tenk.. tenk for mye.. !!

Grnt. Ned en gate, under jernbanetunnelen. Ut i lyset, en stor pen slette. Snen vil ikke ligge mer.

Ogs var det hgskole.. uff. Hjlp! Lillehammer, s langt unna. Trr ikke.. trr? Trr kanskje? Vil ikke slutte, vil ikke slutte enda i alle fall. M henge med, henge meg p s godt jeg kan. Men det er vanskelig, dagene flyr forbi. Jeg vil s mye, vil og vil, men fr ikke like lett til. Alt for mye, alt for forvirra, alt for sentimental.. alt. M ikke tro alt jeg hrer, m ikke fle at jeg ikke strekker til. Tungt. Slitsomt.

Klapp p skulderen. Skvetter til. Ser opp. Eh, sol? "Hei igjen..", hilser jeg. "Morn!" sa sola. Jeg kikker meg litt rundt, ikke en sky p himmelen. Hvit sn som smelter og gliner i sollyset, kjenner faktisk varmen. Vrlig bris. Ser p sola igjen, kjenner den igjen n.

"Hei!" sier jeg igjen. Og smiler. "Slapp av," svarte sola. "ikke bekymre deg s mye n. Alt kommer til g kjempefint. For det bestemmer du." S gr vi sammen resten av hjemturen og snakker om hyggelige ting, og hvor fint vr det er, hvor bra jeg har det for tiden og alt annet morsomt.

Vren, alts♥ fr meg alltid til smile! Hva med deg? Smiler du av vren?










hits