DATO: 25.02.2014 / KLOKKESLETT: 15:35

▬KOMMENTARER▬


Jeg har en tanke om at man har alltid en grunn til å feire. I alle fall et eller annet, om det så bare er for en liten ting. Om det føles ut som man er overlesset av gjøremål og stress så kan man jo gå inn på neo så grunnleggende som å feire at man lever. Det er ikke alle som gjør det - tenk så heldige vi er som fortsatt har gjøremål! Denne uka skal jeg feire, rett og slett feire at vinteren går over til vår. For meg er det en stor ting. De siste årene har våren påvirket meg, jeg føler meg bedre, både fysisk og psykisk. Jeg tror det gjelder de fleste, men om våren merker jeg overskudd og glede på en helt annen måte. Alt blir litt lettere. I dag gikk jeg ute og jeg gikk med sola. Overskya, meldte yr. Sola holdt meg med selskap hele veien både til og fra skolen. Det er som den vet at vinteren kan være en tung tid, selv om den er borte da, og at den nå står på himmelen og sier at "nå skal alt bli bedre". Jeg smilte faktisk hele veien. Klan ikke noe for det, føler det ser dumt ut, men jeg må bare smile. Glede og energi. Endelig.

 

Mm dat quality.

 

Det er rart. Jeg helt fra jeg var barn ansett meg selv som vintermenneske. De siste årene kan jeg ikke si at jeg har vært det. Jeg likte mørket, jeg likte å holde meg inne, likte den isolasjonen vinteren kom med. Nå trenger jeg lys, frisk luft og mer varme. De siste vinterene har, som vintre flest, vært mørke, kalde og ikke frista meg særlig til å gå ut. Det tapper for energi og overskudd. Desember er en måned som går fint, da skjer det ting. Men januar og februar derimot.. de er lange å komme igjennom. Jeg har ligget på gulvet flere ettermiddager og kvelder og bare sovet i mørket. Når jeg våkner og ser ut av vinduet synker jeg litt sammen. Mørke. Alltid mørke.

 

Jeg er glad. Jeg er mer fornøyd med livet enn på flere år. Alt går min vei, jeg har mange muligheter og jeg er mer inspirert og motivert enn på lenge. Jeg tror bare at hele vinteren har gjort meg litt lukket, jeg har ikke klart å uttrykke gleden og inspirasjonen som jeg har inni meg. Det er jo ikke det at man ikke har det bra, jeg vet jeg har det bra. Masse å sette pris på og masse å se frem til. Det er jo vinteren som gjør våren så spesiell. Når sola skinner igjen og snøen er vekk tennes en livsgnist i meg igjen. Jeg vet den er der, jeg vet det om vinteren også. Den er der og lurer. Nå er det opp og frem, overskudd og energi er på plass og jeg vil jobbe med alt som gleder og inspirerer. Dette blir en bra vår - jeg bare vet det.

 

Jeg er glad. Har vært det hele tiden. Men nå skal gleden få springe ut. Gnisten er tent igjen!




DATO: 08.02.2014 / KLOKKESLETT: 18:02

▬KOMMENTARER▬


La oss snakke litt vår, dere. Because why not? I dag så jeg sollys for første gang siden midten av januar, og det var så rart og fantastisk, om det så bare var for noen korte timer på morgen. Da jeg var yngre hadde jeg vinteren som favorittårstid. Jeg tror ikke jeg har det lenger. Det har skjedd noe gjennom de siste årene, jeg vet ikke helt hva. Kanskje jeg bare har lært meg å sette mer pris på vår og sommer? Sol og varme? Det livet som lysere tider bringer med seg? Våren de siste årene har vært supre, jeg nyter den prosessen alle omgivelser går igjennom iløpet av våre 3 vårmåneder. Livet våkner, lufta renses, fuglene begynner å synge, lyd av snø som smelter, tørr asfalt. Små gleder som betyr så mye. Nå er det like før. Gleder meg.

Japp, det dere ser her er min skosamling. Nå består den av 4 par (kronologisk rekkefølge fra venstre til høyre). Slikt hører da med til våren. Det er det skoparet jeg kjøper i året, liksom. For noen mennesker betyr sko så mye at de hamstrer inn flere par, for meg trenger jeg bare ett par om gangen. Jeg liker å tenke på at de bærer med seg en historie. Når jeg pensjonerer årets skopar så har de noe å fortelle, erfaringer, opplevelser, turer. Hvor har de tråkket, hva slags vær har de kjempet seg gjennom, hvor kom det opprevne hullet der fra? Akk, høres sikkert rart ut, men det har faktisk blitt en fascinasjon. Jeg har ikke hjerte til å kaste dem. (Skrev mer om dette ifjor, da jeg hadde skaffet meg skopar #3. Kan leses her.) Skopar #4 ble kjøpt i de siste dager i desember, i Venezia. Jeg prøver å få dem til å bli vant til norsk vær og klima.

 

Denne helga går med til musikkøvelser store deler av dagen, både lørdag og søndag. Heftige greier, særlig når man gjerne skulle lest litt kompendier og RLE-pensum i tillegg. Pluss sett litt mer på bacheloroppgaven. Men uansett, jeg jobber mer enn noen gang og er veldig stolt og fornøyd med det. Det går unna, hurra for det! Som avkobling har jeg begynt å se på serien "New Girl". Fordi den er fabelaktig, og jeg trekker på smilebåndene. Viktig å smile, vet dere, det gjør livet litt lettere! Jeg tror også jeg skal begynne å tenke litt seriøst gjennom hva jeg vil etter lærerutdanninga. Har ikke gjort det siden 2012, og da måtte jeg slutte med sånt på grunn av at det gjorde meg koko og tok alt fokuset mitt. Nå som jeg har litt over ett år igjen så er det vel mer ok å gjenoppta researchen. Dessuten er jeg blitt så utrolig mye bedre på å fokusere "her og nå" og på studier, så jeg tror ikke det er like stor fare for å bli koko denne gangen. Så mange ting, så mange spennende ting som lurer. Det hele skal nok gå veldig bra. Vi får se hva som skjer.

Sett på makan.. Sims-verdenen får all finværet og alle palmene. Hold ut, medmennesker, våren er like om hjørnet! Mens vi venter, her er en en god, gammal gla'sang som får opp humøret i februardagene. La hjernen vandre litt til varmere strøk med lysere dager. Det er lov, det. (Youtube-link her.)

 










hits