DATO: 25.02.2014 / KLOKKESLETT: 15:35

▬KOMMENTARER▬


Jeg har en tanke om at man har alltid en grunn til feire. I alle fall et eller annet, om det s bare er for en liten ting. Om det fles ut som man er overlesset av gjreml og stress s kan man jo g inn p neo s grunnleggende som feire at man lever. Det er ikke alle som gjr det - tenk s heldige vi er som fortsatt har gjreml! Denne uka skal jeg feire, rett og slett feire at vinteren gr over til vr. For meg er det en stor ting. De siste rene har vren pvirket meg, jeg fler meg bedre, bde fysisk og psykisk. Jeg tror det gjelder de fleste, men om vren merker jeg overskudd og glede p en helt annen mte. Alt blir litt lettere. I dag gikk jeg ute og jeg gikk med sola. Overskya, meldte yr. Sola holdt meg med selskap hele veien bde til og fra skolen. Det er som den vet at vinteren kan vre en tung tid, selv om den er borte da, og at den n str p himmelen og sier at "n skal alt bli bedre". Jeg smilte faktisk hele veien. Klan ikke noe for det, fler det ser dumt ut, men jeg m bare smile. Glede og energi. Endelig.

Mm dat quality.

Det er rart. Jeg helt fra jeg var barn ansett meg selv som vintermenneske. De siste rene kan jeg ikke si at jeg har vrt det. Jeg likte mrket, jeg likte holde meg inne, likte den isolasjonen vinteren kom med. N trenger jeg lys, frisk luft og mer varme. De siste vinterene har, som vintre flest, vrt mrke, kalde og ikke frista meg srlig til g ut. Det tapper for energi og overskudd. Desember er en mned som gr fint, da skjer det ting. Men januar og februar derimot.. de er lange komme igjennom. Jeg har ligget p gulvet flere ettermiddager og kvelder og bare sovet i mrket. Nr jeg vkner og ser ut av vinduet synker jeg litt sammen. Mrke. Alltid mrke.

Jeg er glad. Jeg er mer fornyd med livet enn p flere r. Alt gr min vei, jeg har mange muligheter og jeg er mer inspirert og motivert enn p lenge. Jeg tror bare at hele vinteren har gjort meg litt lukket, jeg har ikke klart uttrykke gleden og inspirasjonen som jeg har inni meg. Det er jo ikke det at man ikke har det bra, jeg vet jeg har det bra. Masse sette pris p og masse se frem til. Det er jo vinteren som gjr vren s spesiell. Nr sola skinner igjen og snen er vekk tennes en livsgnist i meg igjen. Jeg vet den er der, jeg vet det om vinteren ogs. Den er der og lurer. N er det opp og frem, overskudd og energi er p plass og jeg vil jobbe med alt som gleder og inspirerer. Dette blir en bra vr - jeg bare vet det.

Jeg er glad. Har vrt det hele tiden. Men n skal gleden f springe ut. Gnisten er tent igjen!




DATO: 08.02.2014 / KLOKKESLETT: 18:02

▬KOMMENTARER▬


La oss snakke litt vr, dere. Because why not? I dag s jeg sollys for frste gang siden midten av januar, og det var s rart og fantastisk, om det s bare var for noen korte timer p morgen. Da jeg var yngre hadde jeg vinteren som favorittrstid. Jeg tror ikke jeg har det lenger. Det har skjedd noe gjennom de siste rene, jeg vet ikke helt hva. Kanskje jeg bare har lrt meg sette mer pris p vr og sommer? Sol og varme? Det livet som lysere tider bringer med seg? Vren de siste rene har vrt supre, jeg nyter den prosessen alle omgivelser gr igjennom ilpet av vre 3 vrmneder. Livet vkner, lufta renses, fuglene begynner synge, lyd av sn som smelter, trr asfalt. Sm gleder som betyr s mye. N er det like fr. Gleder meg.

Japp, det dere ser her er min skosamling. N bestr den av 4 par (kronologisk rekkeflge fra venstre til hyre). Slikt hrer da med til vren. Det er det skoparet jeg kjper i ret, liksom. For noen mennesker betyr sko s mye at de hamstrer inn flere par, for meg trenger jeg bare ett par om gangen. Jeg liker tenke p at de brer med seg en historie. Nr jeg pensjonerer rets skopar s har de noe fortelle, erfaringer, opplevelser, turer. Hvor har de trkket, hva slags vr har de kjempet seg gjennom, hvor kom det opprevne hullet der fra? Akk, hres sikkert rart ut, men det har faktisk blitt en fascinasjon. Jeg har ikke hjerte til kaste dem. (Skrev mer om dette ifjor, da jeg hadde skaffet meg skopar #3. Kan leses her.) Skopar #4 ble kjpt i de siste dager i desember, i Venezia. Jeg prver f dem til bli vant til norsk vr og klima.

Denne helga gr med til musikkvelser store deler av dagen, bde lrdag og sndag. Heftige greier, srlig nr man gjerne skulle lest litt kompendier og RLE-pensum i tillegg. Pluss sett litt mer p bacheloroppgaven. Men uansett, jeg jobber mer enn noen gang og er veldig stolt og fornyd med det. Det gr unna, hurra for det! Som avkobling har jeg begynt se p serien "New Girl". Fordi den er fabelaktig, og jeg trekker p smilebndene. Viktig smile, vet dere, det gjr livet litt lettere! Jeg tror ogs jeg skal begynne tenke litt serist gjennom hva jeg vil etter lrerutdanninga. Har ikke gjort det siden 2012, og da mtte jeg slutte med snt p grunn av at det gjorde meg koko og tok alt fokuset mitt. N som jeg har litt over ett r igjen s er det vel mer ok gjenoppta researchen. Dessuten er jeg blitt s utrolig mye bedre p fokusere "her og n" og p studier, s jeg tror ikke det er like stor fare for bli koko denne gangen. S mange ting, s mange spennende ting som lurer. Det hele skal nok g veldig bra. Vi fr se hva som skjer.

Sett p makan.. Sims-verdenen fr all finvret og alle palmene. Hold ut, medmennesker, vren er like om hjrnet! Mens vi venter, her er en en god, gammal gla'sang som fr opp humret i februardagene. La hjernen vandre litt til varmere strk med lysere dager. Det er lov, det. (Youtube-link her.)










hits