DATO: 27.02.2011 / KLOKKESLETT: 20:01

▬KOMMENTARER▬


Oscar Danielson: Besvärjelse

 

"Blir deilig med avkobling nå.. trenger det. Blir deilig å lade batteriene til en ny økt!" ..

Det var en komplisert måte å lade batterier på.

 

Vinterferien 2011, ble nok ikke det store. Jeg føler jeg har gått rundt i en bølgedal hele veien fra januar. Opp og ned. Opp og ned, også opp igjen. De siste ukene har tæret på hodet og humør og jeg aner ikke hvorfor eller hva som skjer. Vinterferien ble en uke med en uke med litt for mye unødvendig frustrasjon, diskusjoner, forvirring og følelsen av håpløshet. Klesekspeditørskrekken slo inn her om dagen og jeg døde. Døde gjorde jeg også da jeg fikk helt noia i trafikken og satt bak rattet i et kryss og ikke ante hva som foregikk. Biler overalt og jeg skulle visst kjørt først. Trafikk er skummelt! Biler er dødsfarlige! Hadde lyst til å dø der og da. Og i en hel time etterpå..

 

Men så fant jeg en fin inspirasjonsside til hvordan jeg kunne organisere tanker og gjøremål og livet. Organisere det slik jeg ville ha det, og som jeg har hatt det de siste årene. Men livet er jo sånn; det går opp og ned. Hele tiden. Nå har det gått litt ned og vært litt småsnålt. Men snart vil alt løfte seg. For snart er det vår, snart er det plussgrader, snart skal jeg gå i fine, lette sko, snart skal jeg på tidenes skoletur til York.

 

Snart kommer sola igjen og varmer. Tenk så deilig alt vil bli! Tenk positivt! Ting er jo slettes ikke så ille!

 

Hva skjer fremover for deg? Skoleuke eller ferieuke?




DATO: 13.02.2011 / KLOKKESLETT: 20:42

▬KOMMENTARER▬


Marit Larsen: Vår beste dag

 

Juleballet i tiendeklasse. Jeg var der aldri.


Jeg hadde overlevd presset om juleball. Så startet jeg å grue meg igjen. Gruet meg til ballet på videregående. For det var nemlig et der også. Helt sikkert! Et mye større og mer seriøst. Jeg grua meg. Allerde.

 

Likevel klarte jeg å presse meg selv til å gjøre noe jeg ikke trodde ville skje. Jeg meldte meg på russeballet. Selveste. "Attending". Glede, men samtidig gruet jeg meg. Nervøs. Frykt for sosiale sammenkomster, frykt for menneskemasser, frykt for å pynte seg, frykt for dansing, frykt for å handle klær. Forventninger og ballpjatt over hele linja, man blir gal. Tjue minutter tok det, å finne alt jeg trengte til ballet. Tjue minutter og firehundre kroner. Pluss en god del nerver.

 

"Dagen i dag kan bli vår beste dag?"

 

Nerver på dagen. Nerver på kvelden. Førstemann til ballet. Sto i kulda og venta. Ukomfortabel. Kom inn. Kaldt. Ukomfortabel. Mennesker kom. Flere og flere. Barokkomgivelser. Pent. Det gikk bedre. Tre poteter var spist. Kåringer var krysset av. Lo jeg litt? Så gikk det bedre. Folk var glade, jeg ble glad? Jeg gikk rundt. Lot meg underholde. Trengte ikke si så mye, bare smil. Fikk bli med på bilde, ble forvirra og lo igjen. Tryner i trapper som forårsaker opprevet skjørt. Men møter komplimenter på veien. Jeg blir overrasket igjen. Og smiler. Komfortabel. Dans, kortspill og roping over bord. Godt å få ut grumset og litt volum.

 

Førstemann til ballet, en av de siste som dro. Klokka fem sovner jeg. Jeg har ikke hatt det så fint på lenge.

 

Enten så går det. Eller så går det over. Russeballet gikk! Og jeg håper det aldri går over.

Russeball: check!




DATO: 03.02.2011 / KLOKKESLETT: 20:33

▬KOMMENTARER▬


Marina and the diamonds: Mowglis road

 

Januar takket visst for seg. Og der kom jeg - i en bil. Parallelt med E6. Susande i 70km/t. "Hei, verden - her kommer jeg! Gjør deg klar!". Tredje gang jeg øvelseskjører og jeg dundrer i vei og skimter E6. Sjølve motorveien jeg hadde spesial-russekickoff på kvelden i forveien. Da tanken slo meg: "faktisk, så er jeg ganske fri til å gjøre det jeg vil!" Med frykt og spenning suser dagene, liksom slik som bilene på E6.

 

Så bare sitter jeg her. Den andre dagen og tenker. Og hører på pianomusikk. Og gjør lite. Og enda mindre. Og til slutt sovner over pulten. Kan ikke tenke, må tenke, vet ikke hva man skal tenke på, tanketom, tankefull, lei av tanker..

 

Kommer tidsnok på skolen, blir minnet på den o'store linjeturen til England som skal finne sted i mars, samt lærerike MGP-filmoppdrag på fredagen. Jeg hopper litt rundt.. også faller jeg. Også reiser jeg meg opp. Også blir jeg skremt, også tar jeg meg sammen litt igjen. Også sier jeg ja, samtidig som jeg rister på hodet. Også så jeg at høgskolesøkinga har begynt. "Oh shit", tenker jeg. Også glemmer jeg det. Løper. Faller. Reiser meg opp. Ler?

 

Nesjdu.. det er ikke lett å si hvor man ligger på det mentale om dagen. Hvor fort alt går, eller hvor treigt for den saks skyld. Om du skal glede deg eller frykte fremtiden.. Men jeg velger å tenke at jeg er lykkelig, jeg. Best det.

 

.. og sånn går nu dagan.










hits