DATO: 29.01.2013 / KLOKKESLETT: 21:01

▬KOMMENTARER▬


Januar og februar er så todelt. I alle fall for meg. Jeg hater mørket og de kalde morgenene. Jeg virkelig hater det, det er få ting som er så vanskelig som å sette igang en ny dag når mørket ligger over og kulda griper tak med en gang man tvangskaster av seg dyna. Jeg er glad jeg er den eneste som er oppe på det tidspunktet jeg står opp for på det tidspunktet er jeg faktisk i stand til å hate alt og alle i hele verden tror jeg.. 

 

Samtidig så kribler det en glede og optimisme når jeg endelig har fått starta dagen, kjent litt på den og merker at vi går mot lysere tider. At sola er oppe litt tidligere og hilser på, og at den følger med deg en lengre stund nå enn tidligere. Jeg får tilbake troen på ting igjen og inspirasjon til å glede meg over dagene. Favorittårstid er vanskelig å velge, men overgangen fra sen vinter til tidlig vår er magisk. Virkelig magisk på sin egen måte. 


Foto: meg, fra York. // YouTube: "Simple Symphony; playful pizziato".

 

Man har ikke bare bra dager. Jeg er i praksis igjen og det byr jo på sine egne utfordringer. Alt i alt er jeg ganske fornøyd, men noen ting kan tære litt på. Som å sitte i et møterom 4 timer av dagen og gjøre særdeles lite. Tanken på at du har en forskningsoppgave du må gjennomføre i løpet av praksisukene. Eller slik som dagens tilfelle (og kanskje det mest utfordrende): tiåringer i klasserommet som har bestemt seg for å ikke ville gjøre det du sier. Praksis er erfaring jeg setter stor pris på. Men det øyeblikket når klokka bikker to og jeg er på vei mot bilen, det er gull verdt. 

 

Så puster man ut litt, og så kjører man avsted. Bare deg, veien, radioen og sola for en stund. Og det er da jeg tenker. Tenker på at det er januar, nesten februar. At når jeg er ferdig i praksis så er det enda lysere når jeg står opp. At når jeg er ferdig i praksis så slipper jeg å stå opp i sju-åttetida hver morgen (hurra for høgskolelivet sånn sett..). Og så tenker jeg på alt som vil skje dette året, alt som jeg planlegger, alle de spennende tinga som skal falle på plass. Jeg smiler faktisk noen ganger mens jeg sitter der, kjørende bortover E6 med åkre og solskinn på begge sider av meg. Frihet, en følelse av frihet. Smile gjør jeg også når jeg tenker på min lille hemmlighet, som jeg ikke har sagt til så mange enda, men som jeg virkelig får mer og mer troa på. Jeg vil vekk litt, og når jeg sitter der så forsvinner tankene litt til andre steder. Påfyll av energi og positivitet. 

 

Det er mye jeg er lei av og jeg har sovna to ganger om dagen etter praksisdagene, men likevel. Det er noe som driver meg fremover nå. Jeg tror det er noe av det samme som jeg føler hvert år rett før den tidlige våren sniker seg på. Den herlige følelsen av at ting blir bedre og bedre, året begynner å ta form, en spennende form og .. ja, jeg vet ikke. Plutselig står jeg der, med de tørre, slitte, blå tøyskoene på tørr, slitt asfalt. Ikke våt og slapsete, men tørr. Og sola skinner og varmer for første gang. Og jeg tenker på hvor bra våren har vært de siste årene og hvor bra denne også kan bli. 

 

.. but after all, I think it's good times. At least I choose to belive that it is. 




DATO: 17.01.2013 / KLOKKESLETT: 21:08

▬KOMMENTARER▬


Har du noen gang hatt en hemmlighet som du har hatt veldig lyst til å bare rope ut til hele verden? Jeg tror jeg har det nå. Egentlig så er det ikke en hemmlighet, men jeg tror jeg har gjort den til det. Det er egentlig en liten plan. Eller, egentlig en litt stor plan, en slik plan som forhåpentligvis blir en realisering av en drøm. Og det er ikke sånn at jeg ikke vil si det til noen.. jeg tørr ikke. Jeg har hatt planer før, og delt dem ivrig med andre. Jeg kunne være helt gira på mine egne ambisjoner en stund, men felles for dem alle er at gnisten slukka ganske fort. Og etter det har jeg slutta med å fortelle om nye planer. Fordi ingen lot seg overbevise lengre. Litt sånn.. ulv, ulv. Verst av alt var at jeg ikke overbeviste meg selv heller.  

 

Nå har jeg igjen fått en plan, og planen går ut på hva jeg vil gjøre etter at jeg er ferdig med lærerutdanninga. Det er fortsatt godt over 2 år igjen, men jeg er helt sikker på at jeg ikke kommer til å stå foran i et klasserom når jeg er ferdig. Ikke fordi jeg ikke vil bli lærer, jeg vil bare ikke bli det når jeg er 22 år. Planen jeg har i hodet nå er egentlig en drøm jeg har hatt siden 3.klasse på videregående. Men da jeg var ferdig med videregående følte jeg meg ikke klar for å flytte, eller tøff nok til å søke andre steder enn nærmeste høgskole. Har hatt dårlig samvittighet i ettertid på grunn av dette.

 

I det mylderet av videre studiemuligheter man møter på etter videregående kan man føle at man drukner litt. Om valgmulighetene til videregående kan fremstilles som vann i et badekar, så er det som kommer etter et hav i forhold. Jeg tok det nærmeste og tryggeste jeg fant. Hele tiden mens jeg har gått der har jeg alltid hatt et øye mot andre alternativer. Jeg har tatt timer hos rådgiver og drevet research. I førsteklasse var det helt håpløst, jeg var veldig forvirra og ville egentlig ingenting. Helt til jeg stilte meg selv et relativt enkelt spørsmål i høst. 

 

"Katrine, om du kunne studert hva som helst hvor som helst - uten å tenke på hindringer, hvor er du da?" 

 

Jeg tror ikke jeg tenkte over det en gang. Tanken suste automatisk gjennom hodet, som om den hadde vært der hele tiden og bare ventet på å få komme til. Jeg smilte nesten da jeg skjønte hva både hodet og magen ropte mot meg. "Selvfølgelig", tenkte jeg. Men var ikke det vanskelig å gjennomføre? Det var jo innerst inne drømmen, men var den mulig å realisere? "Selvfølgelig", tenkte jeg igjen. Oppgitt over min egen pessimisme fra fjoråret stilte jeg meg selv enda et spørsmål: "hvorfor ikke?". Hvorfor skulle jeg fortsette å la meg stoppe av hindringer, når jeg vet jeg har en drøm jeg vet jeg vil bli lykkelig av å oppnå? Etter å ha begynt å samle informasjon ser jeg flere muligheter enn hindringer for å si det sånn. 

Foto: meg (Rhodos 2004 - varmere tider yeah!!) // "Downtown Abbey The Suite" - har aldri sett serien, men sangen er så fin!

 

Jeg vet at jeg ikke har delt hemmligheten her heller. Og det vil jeg ikke gjøre - enda. Men det kommer, etterhvert som jeg blir sikrere og sikrere. Jeg vil bare vente litt til, av erfaring. Har opplevd flere ganger at planer jeg har lagt knuses av folk som bringer den brutale realiteten på banen. Jeg vil ikke at det skal skje igjen og har mye research på egenhånd først. Jeg vet jeg har en sjanse, og jeg vet at jeg kommer til å angre om jeg ikke prøver. It's better with a life full of "oh wells" than "what ifs", veit dere. Denne planen er annerledes enn de andre, dette er noe jeg føler jeg virkelig vil. Dette er en slik plan som får det til å krible i magen av å tenke på at den kan realiseres. En plan som jeg tenker på mens jeg sitter på bussen og hører på musikk og smiler av. Denne planen og hemmeligheten er annerledes enn de andre. Jeg blir oppspilt når jeg faktisk nå skjønner at jeg har muligheten til å realisere en drøm. Jeg har virkelig fått troen på meg selv og magefølelsen har våknet til liv igjen og støtter meg. I can really do this.   

 

To be continued..




DATO: 06.01.2013 / KLOKKESLETT: 19:38

▬KOMMENTARER▬


Jeg pleier egentlig ikke å ha noe særlig nyttårsforsetter for det nye året. Men jeg har jo selvfølgelig, som de fleste andre, noen ønsker eller håp. Noe som kunne berika året på ulike måter. Men å sette det som en forsett.. nei. Forsett virker litt stramt og strengt, som en slags realistisk "må gjøre"-greie ellers følger dårlig samvittighet. Jeg bruker heller ønsketenking, litt tankevandring.. gjerne utover de realistiske grenser. Jeg er ikke alltid så realistisk av meg, det hender ofte at jeg faller ut av virkelighetsoppfatningen. Så forsetter tror jeg ikke at jeg vil (klarer) forholde meg til.

 

Uansett, her er i alle fall noe av det tankevandringa rundt 2013 har landa på. Kanskje jeg får opplevd/gjort alt, eller kanskje bare noen få. 

Foto: sammensatte bilder fra perfectbucketlist og perfect 2013 (trykk for kilder.) // Youtube: "M79".


#1 Enjoy life: Jeg syns jeg er på god vei til å få til dette, selv om jeg har en del igjen. Gjennom de siste årene har jeg blitt mer kjent med hvilke verdier og erfaringer som gir meg mest glede i livet, og det er ikke alltid skole, selv om det er det vi maser mest med og er mest opptatt av. Så lenge jeg gjør det jeg føler er rett, hører på meg selv og er i stand til å lære av mine feil, så er jeg på god vei. Da kan resten av verden seile sin egen sjø hva angår prestisje og suksess. Jeg tørr å være godtroende i år og tror oppriktig at 2013 blir et ganske bra år og at jeg lærer å nyte livet mer.

 

#2: Go to London. Denne burde la seg gjennomføre, i og med at jeg har flybillett allerede. Det blir studietur til mars og min første tur til London. Ja, jeg vet.. 20 år og aldri vært i London. Men nå blir det altså tur, og jeg gleder meg til å se og oppleve byen "alle" har vært i! Vi skal både være skikkelig turister og leve et hverdagsliv og være på ulike skoler der. Tror det blir noen lærerike dager

 

#3: Put up Christmas lights in my bedroom. Se på bildet da, det ser jo superkoselig ut! Har egentlig til dels allerede gjennomført denne, men det er bare en adventsstake på toppen av en skjev bokhylle. Må de som er på bildet.. det må jo være magisk! Jeg elsker julelys! 

 

#4: Go to Dublin. Forhåpentligvis vil dette skje også, i og med at jeg har utveksla planer om dette. Har alltid hatt lyst til å dra til Dublin!

 

#5: Watch every movie Audrey Hepburn acted in. Fordi jeg syns Audrey er fantastisk i filmer. Stemmen, væremåten, hele henne. Første filmen jeg så henne i er "Breakfast at Tiffany's" og den er blant mine absolutte favorittfilmer. Har dessverre bare sett to filmer med henne, så har absolutt ambisjoner om å se noen flere! "Breakfast at Tiffany's" er sett to ganger denne juleferien og den er like fantastisk hver gang! 

 

#6: Do something crazy: Of course, hvem vil ikke? Jeg har en så optimistisk tro på 2013, og jeg tror at jeg dette året vil klare å tørre litt mer, våge litt mer. Utvide komfortsona. Det er ikke lett å si nå hva som kommer til å skje men.. ett eller annet. Hva som anses som "crazy" gjenstår å se. 

 

Håper dere har hatt en sabla fin start på 2013!

Hvilke tanker eller ønsker har du for 2013?










hits