DATO: 11.03.2016 / KLOKKESLETT: 00:50

▬KOMMENTAR▬


Hei! Kan jeg kalle dette et comeback? Nå har det vært lenge siden jeg har oppdatert noe her, men jeg har virkelig trengt å fokusere på alt annet og jobbe med meg selv det siste året. Det har ikke skjedd all verdens, men likevel mer enn nok. La meg få forenkle oppsummeringa i form av en liten recap-liste, akkompagnert av et deilig, beroligende soundtrack som tilfeldigvis er det jeg skal spille med musikkorpset jeg går i under NM på lørdag: 

 

A Child's Garden of Dreams, 2nd Movement - David Maslanka
Foto: privat. // Napoli da dere! Nedslitt og.. ja. Januar 2016.

 

♫ Jeg tilbragte nyttår og deler av januar i Italia (Roma, Firenze, Verona, med dagsturer innom Napoli, Pisa og Milano). Det var som vanlig litt rart, litt skummelt og litt deilig å være tilbake. Jeg har sikkert nevnt det før, men Italia er et land jeg har et litt komplisert forhold til. Jeg dro alene, og kjørte løpet mer eller mindre alene, med unntak av spontane møter med andre mennesker. 

 

♫ Jeg avslutta jobben som norsklærer for en 9.klasse i slutten av januar, for å fokusere på studiene. Jeg studerer fortsatt engelsk, nettstudie fra NTNU. Emnene i år er "fagskriving og genre" og "litteratur". Skrive-emnet har satt i gang skriveinteressen min igjen, og jeg tror jeg vil skrive mer fremover.  Litteraturemnet er.. ikke helt min greie. Personlig får jeg ikke så mye ut av å lese skjønnlitteratur i en studiesammenheng. Greit på fritid liksom. 

 

♫ En annen grunn til at jeg må fokusere på studier nå, er fordi jeg drar til Spania i april. Der skal jeg studere ved en reiseskole for å forhåpentligvis bli kvalifisert til å jobbe innen reisebransjen. Jeg skal være der i 5 uker, og har ambisjoner om å ta det dønn seriøst og få en jobb etter studieoppholdet. Jeg ser frem til dette, og håper jeg vil engasjere meg mer i dette enn jeg gjorde med lærerstudiet. 

 

♫ Fordi jeg snart drar til Spania har jeg også sagt opp hybelen jeg leier i Halden. Så nå er jeg for det meste tilbake i hjembyen Sarpsborg, og det føles veldig riktig enn så lenge. Det er her jeg har livet nå, og det er her jeg har miljøet jeg er i. Men det skal også bli fint å se hvor neste bosted blir, og da forhåpentligvis i forbindelse med en reisejobb et annet sted sørover i Europa. Ja, jeg er nesten helt sikker på at det blir det. Og det vil med stor sannsynlighet føles mer riktig enn Halden-hybelen noen gang har gjort. 

Foto: privat. // NM i Trondheim 2015. Den frokosten øverst til høyre da!

 

♫ Jeg går fremdeles i musikkorps, og spiller fortsatt klarinett. I helga skal vi delta i NM for janitsjar i øverste divisjon. Jeg gleder meg, dette arrangementet har alltid vært et av de største begivenhetene i året. Man befinner seg liksom i en egen boble sammen med musikkmiljøet, og hele helga er spekket av spenning, glede og nervøsitet. Jeg setter faktisk kursen mot Trondheim (hvor det arrangeres) i natt. Og akkurat dèt gleder jeg meg ikke til. Jeg holder meg våken hele natten og legger i vei kl. 4:00, og ender opp med å sitte på øvelsen fredag kveld dødstrøtt og sliten, og vil mest sannsynlig sovne (som jeg pleier). Menmen, etter den øvelsen er i alle fall det verste over. På lørdag braker det løs med konkurransen. Jeg er fryktelig spent på åssen det vil gå. Det blir nok en bra opplevelse, uansett. På søndag tar jeg tog ned til Sarpsborg igjen, en togtur på 9t. Og tro meg - etter en slik helg er det absolutt verdt det. En rolig togtur hvor man bare slapper av, og ikke stresser med noe hele dagen - deilig! 

 

♫ Annet enn det.. så driver jeg med italiensk. Prøver å lære meg språket slik at jeg kan stille enda sterkere til Spania, og kanskje få en jobb nærmest mulig der jeg vil jobbe. Jeg skriver også mer enn på lenge, og nå jobber jeg med et prosjekt fra forrige Italiatur. Noe slags memoarer, eller reiseskildring. Vet ikke helt hva det skal kalles, men jeg skriver det mest for meg selv. Er blitt livredd for å miste hukommelsen en gang i fremtiden, for da forsvinner også så mange av disse historiene som nesten bare jeg sitter på. Derfor skriver jeg dem ned nå. Og det er litt terapi i hele prosessen. Man får tenkt litt rundt situasjoner og det man har opplevd. 

 

Hei hå, sånn er det. Kjekt å gjøre opp status sånn etter en lang pause.




DATO: 24.09.2015 / KLOKKESLETT: 15:40

▬KOMMENTAR▬


Ok, ok. Jeg har fiksa dette med regelmessig blogging ganske dårlig de siste par årene. Men så skal jeg heller ikke satse innen bloggbransjen, så da spiller det vel ingen rolle. Det siste året har alt annet vært i fokus, og hodet har vært mange steder. Men nå er det høst, og av en eller annen grunn så føler jeg litt mer for blogging når det er høst. Så hvordan skal denne bloggsesongen sparkes i gang? Jeg bruker en liste jeg har funnet hos tordenhjerte. Den består av enkle spørsmål som i alle fall kan si noe om hvordan hverdagen urtarter seg om dagen. Ikke den mest spennende oppdateringen kanskje, men det er en start. Let's go: 

 Foto: Privat, skrivebordet i Halden-hybelen en vanlig dag // (Hei, sommerrytmer er lov for å lyse opp hverdagen!).

 

Hvor er du nå? 

I Halden-hybelen. Tilbringer de fleste hverdager her, hvor tiden som regel får med til engelskstudiene, være ute, lære italiensk, lage enkel mat, litt sosial interaksjon/kommunikasjon, og tenke på alt som opptar hodet for tiden. I helgene drar jeg hjem til Sarpsborg, siden jeg fortsatt har et liv der, og drar på musikkøvelser hver mandag. 

 

Hvordan har du det?  

Joda, det går greit, sånn egentlig. Jeg er litt overraska over at jeg ikke har falt ned i den mørke tunnelen enda, med tanke på at vi er kommet langt ut i september. De siste 4 årene har jeg slitt med høsten og vinteren, men i år har jeg klart å holde meg på et stabilt nivå ganske lenge. Jeg har dog ingen forhåpninger at det skal vare. Kanskje bare at humøret vil være litt mer stabilt, om ikke nødvendigvis på topp. Ellers går dagene med oppgaver og rutiner. Det holder livet gående. 

 

Hva var det siste du spiste? 

Oransje frokost. Tomatsuppe, èn gulrot og fersken-iste. 

 

Hva gjorde du i går?

I går leste jeg litt pensum, gjorde noen italiensk-øvelser, gikk en tur opp til Fredriksten festning, skrev videre på en oppgave om rase- og etnisitetsproblematikken i USA, spiste, gikk til butikken for å kjøpe kjøleskapspåfyll, så på italienske nyheter, hørte på italiensk radio mens jeg fortsatte på oppgaven, og deretter var det kveld med litt TV, litt sosial kommunikasjon og litt mat. Interessant? O', just a normal day.. 



Hva skal du i morgen?

Planen er forhåpentligvis å bli ferdig med skriveoppgava om USA, om jeg ikke blir ferdig i dag. Og så blir det nok sikkert en tur ut igjen (takler ikke å gå en hel dag uten å være ute og kjenne litt frisk luft). Det er vel de prioriteringene jeg har.  

Privat. Berlin juni 2015.

Hva var det siste du kjøpte?

Bare vanlige dagligvarer på Rema. Er gjerrig og bruker stort sett ikke penger på andre type butikker for tiden. 

 

Hvilket TV-program så du sist?

Antageligvis "Karl Johan" i går. 

 

Når er din neste reise?

Det skulle jeg likt å vite. Eller kanskje ikke. Jeg fikk en idè om å se etter flybilletter igjen i går, og det er som regel et tegn på noe er i gjære. Av tidligere erfaringer har det vist seg at hvis jeg får et innfall eller spontan idè om å søke på flybilletter og sjekker kalenderen, så har det resultert i at jeg har kjøpt flybillettene, uansett om jeg har tenkt grundig over saken eller ikke. Turene er som regel lite planlagt, og heller resultat av rastløs spontantitet. 

 

Hva har vært det verste med denne uken? 

Da jeg sto på togstasjonen i Sarpsborg på tirsdag, var litt småstressa, og en fyr kom bort for å spørre om hjelp. Han hadde visst blitt ranet natten før og trengte noen kroner, hjelp til å finne apotek og sånne ting. Siden jeg var stressa på forhånd, ble jeg ikke mindre stressa da jeg så toget mitt kom og han fortsatte og prate. Jeg måtte rett og slett bare rekke toget og hastet i vei med et "beklager altså, men lykke til". Man vet jo aldri om det er svindel, men fyren hadde jo tydelige sår i ansiktet som tydet på at noe hadde skjedd, og det virket oppriktig. Jeg fikk veldig dårlig samvittighet etterpå. Hadde jo ingen kontanter på meg, men jeg kunne da i det minste forklart veien til apoteket eller politistasjonen. Jeg pleier jo å være ganske åpen ovenfor mennesker, så dette gjorde nesten litt vondt. 

 

Hva har vært det beste med denne uken? 
Musikkøvelsen på mandag. Og at jeg har skaffet meg litt oversikt over hvordan studiesemesteret vil utarte seg med tanke på oppgaver, innleveringer, eksamener og planen videre. Og at jeg kom langt med USA-oppgaven i går. Ooog at jeg klarte å identifisere og finne navnet på et par små steder jeg besøkte når jeg var i Italia i fjor. 

 

Hei hopp, da tror jeg vi er i gang. 

 

Da var det bare å sette i gang med skriveoppgave igjen. For kvelden har jeg faktisk planer om å se semifinalen mellom Sarpsborg 08 og Viking i cupen. Fotball interesserer meg vanligvis ikke, men litt gøy om Sarpsborg får det til og gjøre noe bra. Så da blir det det. (Hva man ikke finner på for å få tiden på hybel til å gå..) 




DATO: 16.05.2015 / KLOKKESLETT: 23:40

▬KOMMENTAR▬


Da var jeg tilbake fra en spennende tur til Krakow og Polen! Og nå kan jeg huke av "check!" på ønsket om å dra til Auschwitz. Men mer om det en annen gang. Selv om studier og eksamen er #1 på prioriterinslista om dagen, preges dagene litt av 17.mai nå. I mitt tilfelle går jeg ikke inn på så mange andre forberedelser enn de musikalske. Jeg spiller jo klarinett i et musikkorps, og i forbindelse med 17.mai hadde vi i dag en "dagen før dagen"-konsert. Koselig og fin opplevelse som setter stemninga i godt lag, med god musikk (mye norsk, med litt innslag av russisk i år, faktisk). 

Og det ER mye fin musikk altså. Bare hør. "Entry march of the Boyars" var blant de vi spilte. Finfin. Klarinettklang er pent, dere.


Jeg er ikke så veldig fokusert på annet enn å gjennomføre obligatoriske spilleoppdrag i morgen. 17.mai er egentlig bare en liten del av musikkorps-året, men det skiller seg jo litt ut siden vi skal ut i gatene og møte så mange folk. Gatemarsjer er kanskje ikke mitt favoritt-reportoar, men det hører jo med, og det er jo som regel en fin dag uansett hva man spiller (så sant det låter bra. Og så sant det ikke er dårlig vær). 

 

Ellers handler livet mye om studier og eksamen. Er skikkelig spent på hvordan jeg vil prestere på torsdag, da det er skriftlig eksamen. Min siste skriftlige eksamen på høgskolen, og jeg har i år satt meg mål om å få enten A eller B. Høyt nivå til å være meg, men så har jeg lest og jobbet med faget siden dag 1, så jeg burde kunne noe. Og nå vil jeg virkelig vise at jeg kan det! Hjemmeeksamen over flere dager uka etter gleder jeg meg egentlig til. Jeg liker å skrive fordypningsoppgaver, og har alltid lett for å gå inn i stoffet og bli nysgjerrig, så det blir spennende! Akkurat nå leser jeg på temaet om den kalde krigen. Og det er litt mer omfattende enn da jeg hadde om det sist gitt. Men spennende, og jeg blir så nysgjerrig på alt når jeg leser! Lurer på hva livet mitt vil bestå av etter at jeg er ferdiglest på det temaet.. det vil dannes et vakuum og tomrom.. Så mens folk rundt pusser bunadssølv og sko, sitter jeg og pugger Sovjetunionens generalsekretærer. Kort oppsummert. Og jeg finner det faktisk interessant. 

Begge fotoene: privat.

 

En ting jeg liker for tiden er at våren endelig har kommet med det lyset jeg liker! Endelig etter altfor lang tid og altfor mange måneder ser himmelen slik ut sent på kvelden. Jeg har vondt for å like vær og klima i Norge når vi er i de mørke måndene, men det skal Norge ha. Når først lyset kommer, så ER det her altså. Til sene natten! Det er noe magisk ved å se ut av vinduet og se lysskjæret på himmelen.

 

God 17.mai! Så blir det god natt til oss som må opp kl. 05:15 i morgen (wæh..)

Opp og klar til tjeneste for Noregs land og Riige.

 




DATO: 09.03.2015 / KLOKKESLETT: 18:07

▬KOMMENTAR▬


Merkelig. Nå var jeg virkelig gått inn for at nok er nok. Blogg får være blogg - jeg orker ikke mer. Har ingenting å bidra med, og det som har tatt opp fokus og hjernekapasitet de siste månedene har ikke noe grunn til å komme boblende opp til en bloggoverflate. Det skal det heller ikke. De siste månedene har ikke vært like berg-og-dalbane som tidligere, men jeg har hatt vanskeligheter med å ha det bra med meg selv, og å være oppriktig glad. Det har vært ting som har gnaget, slitt og revet i hodet mitt. Vinteren gjorde alt litt tyngre. Mørket ble liksom mørkere, kulda kaldere, og alt litt mer ensomt. Jeg er glad jeg har hatt gode perioder med studiene og med musikken - det er mer eller mindre det som har holdt meg og humøret oppe denne vinteren. 


Men med våren og lyset føles i alle fall dagene litt mindre mørke og kalde. Det lyser litt opp inni meg igjen - endelig. Jeg har faktisk noen ting å se frem til, og det er det jeg liker med våren. Lyset kommer tilbake, varmen sniker seg innpå, og det dukker opp saker man kan se frem til - som gjør det litt mer verdt å trekke på smilebåndene igjen. I dag var det solskinn, og jeg satt meg rett og slett på steinene ute i solveggen og spiste. Det var helt nydelig å være ute på den måten. Kjenne sokkene rett på steinene, kjenne lett vind, ørlitegranne sol og høre på radio på øret med katten som selskap. Våren kom ikke et sekund for tidlig. Så etterlengtet. Jeg gleder meg over at dette bare er begynnelsen.

Mario Milano er enig i at det var på tide med vår. (Selv om han riktignok aldri har opplevd vår før)

 

Om man ikke har de store gledene i livet akkurat nå, så får man sette ekstra pris på de små! En katt, tomatsuppe, sol, bar bakke, ullsokker, og Cola (nei, ikke noe light, zero, glutenfri, allergifri, superfood-cola eller whatever. Pur kalori- og energibombe absolutt neinei-Cola. Akkurat sånn jeg liker det). Det er noe med steinbelagt grunn som minner meg om sør-Europa. Det hjalp på vårfølelsen det òg. 

 

I helga bestemte vi oss for å feire våren. Julaften er en liten trøst i den verste mørketiden, en liten oppmuntring. Nyttårsaften er bare en feiring av et datoskifte. Våren er jo virkelig det man bør feire! Man har overlevd 5 måneder med mørke og kulde. Så jeg dro til en hytte med en venn og så feira vi slik våren bør feires: med ballonger, eplecider, middag, skjærgårdsutsikt, "Ameliè"-film og Oreo-iskake til langt utpå natten. 

Vårfest

 

             Jeg erklærer herved at den nye høytiden Vårfest for innviet, og at alle mennesker bør feire det mars neste år 
Mountain View

 




DATO: 26.08.2014 / KLOKKESLETT: 21:18

▬KOMMENTAR▬


Mitt siste år. Jeg har sett frem til dette året helt siden jeg begynte på høgskolen for 3 år siden. Egentlig så har jeg bacheloren i boks, den skrev vi ferdig i 3.klasse. (Og hey, jeg er faktisk offisielt nå "lærer med godkjenning!" i papirene!) Dette 4.året har vi bare et ekstra valgfag, slik at vi skal være kvalifiserte til å kunne undervise i 3 ulike fag. Fra før har jeg norsk og RLE. I år valgte jeg samfunnsfag. Og boy, jeg har visst ikke hatt samfunnsfag siden VG2. Og det var yrkesfaglig. Begreper som sosiologi og sosialantropologi var ikke veldig.. sentralt. 

Samfunnsfag har et annet type språk enn jeg har vært vant til, og særlig i geografien merker jeg at nivået på pensumboka er lagt et par hakk høyere enn det min hjerne kan håndtere. Så i dag tok jeg et pedagogisk grep og lånte et par geografibøker for vgs, for å se om de er mer forståelige. Man må begynne på det nivået man er og ta det videre derfra. Vgs-bøkene har nok tydeligere forklaringer, og bruk av visuell fremstilling. Så i dag innså jeg at ambisjonen om å komme gjennom de viktige pensumbøkene ble justert til å lære seg faget så godt jeg kan. Det viktigste er jo å ha lært noe når jeg kommer til eksamen i desember. Med pensum vanskeligere enn mitt nivå lærer jeg ingenting. (#wizdomfromlærerstudenten, dere.) 

 

Jeg forutser i forkant at dette blir et vanskelig år. Denne høsten, vinteren og mot våren. Mitt største mål er å gjøre en innsats med studiet og gjennomføre sisteåret. Jeg må i tillegg spare opp til neste år, da jeg er bestemt på å dra til utlandet. Med disse målene blir det ikke mye utenom. For å koble av på kveldene så prøver jeg å lære språk. Jeg har ikke sett frem til høsten. Har faktisk grua meg lenge. Jeg tror det blir en ensom, lang og mørk høst- og vintertid. Det har blitt det de siste tre årene. Nå har de jeg har omgått mest med flytta fra området også, så alt blir opp til meg selv. Men jeg skal klare dette, uansett hvor ille det blir så kan jeg i alle fall trøste meg med at "det er siste året". 

 

Å lese og studere får tankene litt over på andre ting.

Og så prøver jeg å puste en gang i blant. I blant.

 

(Italiaturen kommer nok snart. Det er bare.. vanskelig å utforme et innlegg om den turen). 




DATO: 24.05.2014 / KLOKKESLETT: 21:51

▬KOMMENTAR▬


Hurra, bacheloren er snart i boks, og jeg har tid igjen. Vi feirer det med en kort oppsummering:  

Foto: meg.


Kort oppsummert siden sist: 1. Jeg har vært naturfagsvikar for 10.trinn i 2 uker. Tjener cash og erfaring, to fluer i en smekk! (Her fant jeg en regnbue på bakken, forresten) 2. 17.mai. Mye spilleoppdrag, veldig sliten og veldig fornøyd. 3. Bachelorskriving for full guffe. Snart ferdig og leveringsfrist! Wuu! 4. Eksamensvakt for 10.trinn. Dødsspennende jobb. (Neida, men viktig!) 5. Fått tegning av sjetteklassing da jeg hadde en time i 6.klasse. Det var jo gøy og litt uvant, siden jeg bare hadde vært på ungdomsskolen. 6. De proffe syklistene i verden stakk visst innom nabolaget her om dagen, så vi gikk for å hilse på. "Tour of Norway" i Sarpsborg. 

 

Dette er så og si representativt for mitt liv de siste ukene. Mer utsiden enn innsiden. På innsiden skjer det så altfor mye mer, men det blir vanskelig å skrive om. Jeg uttrykker at jeg har det helt greit på utsiden, og ting går ganske så bra for tiden. Samtidig matcher ikke attituden på utsiden med innsiden. De to siste månedene har gått veldig fort. Men det føles også rart og fremmed å tenke på at tidenes musikktur til Trondheim var forrige måned. Det føles så lenge siden, all spenningen og gleden rundt det hele. Og så er det bare en måned og to dager siden jeg landa i Norge etter 12 dager i Italia. Det har vært så mange nye opplevelser, oppdagelser, erfaringer og inntrykk. Flere enn forventa. Mange flere enn andre tror også. 



Innsiden har vært/og er igjennom en følelsesladd rollercoaster. Hodet rives mellom så mange tanker, og humøret strekker seg i begge ender av skalaen i løpet av kort tid. Kanskje jeg ikke har fått bearbeida alt som har skjedd enda. Jeg skulle ønske noen andre visste hva som foregår i hodet mitt noen ganger. Men det er ingen her som har vært med på de siste reisene jeg har foretatt. Da blir det vanskelig for andre rundt her forstå hva jeg har vært/og går igjennom, og krevende for meg å dele. Jeg har alltid slitt med å dele av mitt eget liv og være åpen. Her hjemme ender jeg jo opp med å sitte på alt sammen alene. Jeg vet enda ikke hvordan jeg skal håndtere alt dette. Bli mer åpen? 

Foto: meg. Italia, april.


(Og hei dere, jeg er veldig takknemlig for nye opplevelser og erfaringer altså. Det har vært en utrolig vår, det er bare det at våren har inneholdt så utrolig mye mer enn det jeg har klart å dele med andre. Mange bra ting, men også noen få ting som sliter i andre retninger av skalaen. Det å da sitte så og si alene med alt i sitt eget hode.. kan være slitsomt, forvirrende og dytte humøret i alle retninger. Kanskje jeg får forklart bedre i et senere innlegg, som et del av "prosjekt: åpen"?)

 

Har dere noen gladhistorier fra våren da? :-) 

(Min første smiley på bloggen på flere år forresten. La oss bare.. jeg er litt ambivalent rundt den også)




DATO: 22.03.2014 / KLOKKESLETT: 16:36

▬KOMMENTAR▬


Dagene rusher avgårde og det er nok å ta tak i nå. Likevel er det massevis av tid til å glede seg over tiden vi er i. Dette må være en av mine favorittperioder av året, den tidlige våren som beveger seg over til en varmere vår med lys, blå himmel og farger som kommer tilbake. Er ikke det verdt å nyte, dere? 21.mars tok jeg av meg jakka for første gang ute. Selv om det fortsatt kan blåse kaldt ute, så er det virkelig vår og det gjør noe med humøret. Jeg merker det er mye bedre nå enn i vintertiden. Alt blir liksom litt lettere, og det er bra, for det er mye som står på agendaen nå.

(Foto: privat. London 2013 // YouTube: I See Fire (Kygo Remix. Bare.. hør. Og nyt.)

 

Når man har bacheloroppgave så gjelder det å utnytte den tiden man har. Og når man i tillegg må krympe ned den tida, fordi det er andre ting som skal ta opp plass, da gjelder det virkelig å utnytte det man har av tid og ressurser. Derfor bruker jeg det meste av dagene til å tenke og skrive på den. Jeg ønsker og må skrive mest mulig på bacheloren før midten av april, og grunnen er at i april har jeg andre planer som vil ta fokuset. Første helga i april går med til NM i Trondheim for musikkorps, noe jeg ser veldig frem til. Var første gang med i fjor, og det var en opplevelse. Deretter blir det noen forelesningsdager på høgskolen og forhåpentligvis god innsats på bachelorskrivinga, før jeg drar til Italia helga etter NM og blir der over påske. Så april vil ta mange dager fra meg når det gjelder oppgaveskriving, men desto viktigere er det å få skrevet mye og godt nå, tidligere i fasen. Det er jo positivt å være godt i gang og få gjort mye, og jeg ser positivt på alt jeg har å se frem til. Dette skal gå bra!

(Privat. Venezia 2013.. (eller 2014? Nyttårstider i alle fall))

 

Det er noe som pusher meg fremover nå, jeg tror jeg har godt av å ha en tanke i bakhodet som pusher meg med studiene. Jeg har i den forbindelse klart å bli mer disiplinert på hva som virkelig gjelder og hvordan jeg burde prioritere. Jeg tror det er grunnen til at jeg har vært fraværende en stund (pluss at jeg sliter med å formulere innlegg jeg selv blir fornøyd med). Men kanskje jeg får dreisen på det igjen nå som jeg hiver ut dette, etter en tørkeperiode? Jeg har mange ganger tenkt på den fristende tanken å slutte, men jeg syns kanskje bloggen fortjener å være med i alle fall ut sisteåret på lærerutdanningen. Eller vad tycks? Jeg lever jo et såpass inspirerende yolo-liv at det må dokumenteres (neida).. (eller jeg har det jo greit i grunn).

 

Har du det greit i grunn?

Nyt våren, dere. Jobb godt, men husk å puste inn litt fresh vår også! Det gjør godt.




DATO: 25.02.2014 / KLOKKESLETT: 15:35

▬KOMMENTAR▬


Jeg har en tanke om at man har alltid en grunn til å feire. I alle fall et eller annet, om det så bare er for en liten ting. Om det føles ut som man er overlesset av gjøremål og stress så kan man jo gå inn på neo så grunnleggende som å feire at man lever. Det er ikke alle som gjør det - tenk så heldige vi er som fortsatt har gjøremål! Denne uka skal jeg feire, rett og slett feire at vinteren går over til vår. For meg er det en stor ting. De siste årene har våren påvirket meg, jeg føler meg bedre, både fysisk og psykisk. Jeg tror det gjelder de fleste, men om våren merker jeg overskudd og glede på en helt annen måte. Alt blir litt lettere. I dag gikk jeg ute og jeg gikk med sola. Overskya, meldte yr. Sola holdt meg med selskap hele veien både til og fra skolen. Det er som den vet at vinteren kan være en tung tid, selv om den er borte da, og at den nå står på himmelen og sier at "nå skal alt bli bedre". Jeg smilte faktisk hele veien. Klan ikke noe for det, føler det ser dumt ut, men jeg må bare smile. Glede og energi. Endelig.

 

Mm dat quality.

 

Det er rart. Jeg helt fra jeg var barn ansett meg selv som vintermenneske. De siste årene kan jeg ikke si at jeg har vært det. Jeg likte mørket, jeg likte å holde meg inne, likte den isolasjonen vinteren kom med. Nå trenger jeg lys, frisk luft og mer varme. De siste vinterene har, som vintre flest, vært mørke, kalde og ikke frista meg særlig til å gå ut. Det tapper for energi og overskudd. Desember er en måned som går fint, da skjer det ting. Men januar og februar derimot.. de er lange å komme igjennom. Jeg har ligget på gulvet flere ettermiddager og kvelder og bare sovet i mørket. Når jeg våkner og ser ut av vinduet synker jeg litt sammen. Mørke. Alltid mørke.

 

Jeg er glad. Jeg er mer fornøyd med livet enn på flere år. Alt går min vei, jeg har mange muligheter og jeg er mer inspirert og motivert enn på lenge. Jeg tror bare at hele vinteren har gjort meg litt lukket, jeg har ikke klart å uttrykke gleden og inspirasjonen som jeg har inni meg. Det er jo ikke det at man ikke har det bra, jeg vet jeg har det bra. Masse å sette pris på og masse å se frem til. Det er jo vinteren som gjør våren så spesiell. Når sola skinner igjen og snøen er vekk tennes en livsgnist i meg igjen. Jeg vet den er der, jeg vet det om vinteren også. Den er der og lurer. Nå er det opp og frem, overskudd og energi er på plass og jeg vil jobbe med alt som gleder og inspirerer. Dette blir en bra vår - jeg bare vet det.

 

Jeg er glad. Har vært det hele tiden. Men nå skal gleden få springe ut. Gnisten er tent igjen!




DATO: 08.02.2014 / KLOKKESLETT: 18:02

▬KOMMENTAR▬


La oss snakke litt vår, dere. Because why not? I dag så jeg sollys for første gang siden midten av januar, og det var så rart og fantastisk, om det så bare var for noen korte timer på morgen. Da jeg var yngre hadde jeg vinteren som favorittårstid. Jeg tror ikke jeg har det lenger. Det har skjedd noe gjennom de siste årene, jeg vet ikke helt hva. Kanskje jeg bare har lært meg å sette mer pris på vår og sommer? Sol og varme? Det livet som lysere tider bringer med seg? Våren de siste årene har vært supre, jeg nyter den prosessen alle omgivelser går igjennom iløpet av våre 3 vårmåneder. Livet våkner, lufta renses, fuglene begynner å synge, lyd av snø som smelter, tørr asfalt. Små gleder som betyr så mye. Nå er det like før. Gleder meg.

Japp, det dere ser her er min skosamling. Nå består den av 4 par (kronologisk rekkefølge fra venstre til høyre). Slikt hører da med til våren. Det er det skoparet jeg kjøper i året, liksom. For noen mennesker betyr sko så mye at de hamstrer inn flere par, for meg trenger jeg bare ett par om gangen. Jeg liker å tenke på at de bærer med seg en historie. Når jeg pensjonerer årets skopar så har de noe å fortelle, erfaringer, opplevelser, turer. Hvor har de tråkket, hva slags vær har de kjempet seg gjennom, hvor kom det opprevne hullet der fra? Akk, høres sikkert rart ut, men det har faktisk blitt en fascinasjon. Jeg har ikke hjerte til å kaste dem. (Skrev mer om dette ifjor, da jeg hadde skaffet meg skopar #3. Kan leses her.) Skopar #4 ble kjøpt i de siste dager i desember, i Venezia. Jeg prøver å få dem til å bli vant til norsk vær og klima.

 

Denne helga går med til musikkøvelser store deler av dagen, både lørdag og søndag. Heftige greier, særlig når man gjerne skulle lest litt kompendier og RLE-pensum i tillegg. Pluss sett litt mer på bacheloroppgaven. Men uansett, jeg jobber mer enn noen gang og er veldig stolt og fornøyd med det. Det går unna, hurra for det! Som avkobling har jeg begynt å se på serien "New Girl". Fordi den er fabelaktig, og jeg trekker på smilebåndene. Viktig å smile, vet dere, det gjør livet litt lettere! Jeg tror også jeg skal begynne å tenke litt seriøst gjennom hva jeg vil etter lærerutdanninga. Har ikke gjort det siden 2012, og da måtte jeg slutte med sånt på grunn av at det gjorde meg koko og tok alt fokuset mitt. Nå som jeg har litt over ett år igjen så er det vel mer ok å gjenoppta researchen. Dessuten er jeg blitt så utrolig mye bedre på å fokusere "her og nå" og på studier, så jeg tror ikke det er like stor fare for å bli koko denne gangen. Så mange ting, så mange spennende ting som lurer. Det hele skal nok gå veldig bra. Vi får se hva som skjer.

Sett på makan.. Sims-verdenen får all finværet og alle palmene. Hold ut, medmennesker, våren er like om hjørnet! Mens vi venter, her er en en god, gammal gla'sang som får opp humøret i februardagene. La hjernen vandre litt til varmere strøk med lysere dager. Det er lov, det. (Youtube-link her.)

 




DATO: 30.01.2014 / KLOKKESLETT: 18:06

▬KOMMENTAR▬


Da drar vi igang et nytt bloggår. Det er tross alt slutten av januar og på tide å få noen januartanker på bloggpapiret. Den første måneden av 2014 har blant annet gått med til skolearbeid. Det er siste semester av 3.året så nå er det bacheloroppgave som står på timeplanen i pedagogikkfaget. Jeg er stolt over at jeg har klart å komme så langt i dette utdanningsløpet. Helt ærlig så var jeg skeptisk til om jeg klarte lærerutdanning da jeg gikk i førsteklasse. Målet da var å holde ut fram til jul, og nå sitter jeg to og et halvt år etter og skal skrive bachelor! Jeg er litt stolt og gleder meg til å mestre dette og det siste året av utdanninga! Etter at jeg endra mine studievaner i fjor og fikk B + C på eksamenene, så følte jeg meg som en flink student. For første gang. Det har gikk selvtilliten en boost. Jeg kan også være flink! Dette motiverer til å jobbe mer og mestre enda mer.

 

Som dere kanskje skjønner så er jeg motivert for tiden. Motivert for å stå på, få til ting og bli flinkere. Det samme gjelder bloggen. De siste dagene har jeg hatt så mange ideer og tanker, at jeg visste ikke hvor jeg skulle begynne. Men det er vel bare å begynne et sted, tror jeg. Derfor begynner jeg i dag med å fortelle at .. jeg skal begynne. Eller noe sånt. Heheh. Jeg er igang igjen og jeg har ideer. Dette var på en måte et lite "hei, jeg lever og jeg har ting på lager, så nå er det bare å følge med!"-innlegg.

 

Og svaret på spørsmålet i forrige innlegg var forøvrig Italia, med Venezia på bilde #1 og Verona på bilde #2. Så det.. Og så har jeg selvfølgelig laget en liten filmsnutt av det hele da. Vet at det ikke er nyttår lengre, men bedre sent enn aldri? Opplevelser er verdt å ta vare på uansett. Enjoy!

 

Hvordan går det? Har januar vært snill mot dere?




DATO: 16.12.2013 / KLOKKESLETT: 13:22

▬KOMMENTAR▬


Jeg var ute og filma litt de siste dagene av november og de første dagene av desember, med det formålet om å lage en liten videosnutt. Været på denne tiden av året er så merkverdig og skifter så fort at jeg fikk lyst til å dokumentere litt. Plutselig er det vinterstemning den ene dagen, regnvær og vind dagen etter og den tredje dagen kan sola skinne og gresset være grønt som på en hvilken som helst vårdag. Heldige var vi som fikk snø et par dager i begynnelsen av desember, men det er jo for lengst borte igjen nå. I dag våkna jeg opp til vind-uling på utsiden og et blåsvær som skulle tilsi at det var rundt Halloweentider. Mørkt var det også. Nuvel. Jeg tror ikke man kan ta for gitt at det skal være snø på julaften lengre, i alle fall ikke her.

Musikken er "Calling you (acoustic)" av Eva and the Heartmaker, forresten. (Og HD, da dere.. HD!)

 

På onsdag har jeg siste eksamen. Muntlig pedagogikk. Jeg skal jobbe meg fram til den og se frem til å bli ferdig. Målet er å bli ferdig med onsdagen og endelig kunne drive med juleforberedelser uten å måtte tenke på eksamen samtidig. Er jo ferdig med gaveinnkjøp, så det er ikke noe problem, ser egentlig bare frem til å nyte jula nå uten skole i hodet. Vi får kjempe på, uansett om det er eksamen som gjenstår eller hva det nå enn måtte være!

 




DATO: 11.12.2013 / KLOKKESLETT: 17:50

▬KOMMENTAR▬


Hei og hopp, det var en stund siden. Det er så mye greier som har surra og fortsatt surrer siden sist, at jeg har ikke klart å sette meg ned for å konsentrere meg om noe blogginnlegg. Av gammel vane føler jeg alltid at jeg må sette av flere timer på å perfeksjonere et innlegg. Gå igjennom, lese, slette, vurdere og analysere, men jeg har tidligere nevnt at jeg skal skjerpe meg, så nå gjør jeg et forsøk på å publisere en spontan oppdatering.

Jeg har så absolutt ikke glemt bloggen i alt som skjer, og jeg har vært ute og gjort noen videoopptak som jeg setter sammen til en liten video for bloggen. Tenkte å gjøre det godt igjen med noe litt fresht som en video, det skjer jo ikke for ofte. Det er egentlig en video fra dagene og været rundt månedskiftet november/desember, så den kommer kanskje litt sent, men det får så være. Ett eller annet blir det i alle fall. Ellers jobber jeg meg fram mot eksamen. I år vil jeg prøve å jobbe med pensum, lese og lære noe. Ikke at jeg har kunnet noe fra før, men jeg vil gjerne kunne mer. Akkurat nå leser jeg om filosofi og det er faktisk noe som interesserer meg, så da går det litt lettere. Jeg er absolutt ikke noe superstudent enda, og må ta pauser etter et å ha lest et par sider, men bare det at jeg nå forbereder meg til en eksamen gir meg god følelse og en god samvittighet! Jeg er litt stolt. Kommer nok neppe gjennom pensum, men nå vet jeg at jeg kan møte opp til eksamen og føle at jeg har gjort en innsats!

I forrige innlegget skrev jeg om julesesongens start i november, og at jeg gledet meg over julestemning i to måneder. I år kjente jeg ikke like mye til den stemningen. Det var så mye som pressa på i hodet, og jeg hadde rett og slett ingen ro inni meg til å ta innover meg julestemning. Og det var slettes ikke bare skole som pressa på, det var andre type oppgaver, prioriteringer og utfordringer som jeg opplevde sto i kø. Men når man tar ett skritt om gangen så blir ting gjort, sakte men sikkert. Nå har jeg mye mer ro, ting har blitt utført og jeg gleder meg til alle dagene fremover. Jeg har til og med blitt ferdig med julegaver! (#denfølelsen, sant?) Så nå er det eksamen, julemarked på Liseberg og julekonsert å se frem til før jul. Blant annet.

 

Jeg gleder meg over dagene og gleder meg til de neste dagene. Jeg kommer nok tilbake med et innlegg til snart. Forhåpentligvis vil det ikke ta en måned til denne gangen. Jula er en superkoselig og magisk tid, så jeg må jo publisere noe minneverdig som kan ta plass i arkivet fra dette året også, ikke sant. Håper alle har en fin og hyggelig førjul! Personlig syns jeg førjula er det mest magiske med juletiden.. Tid til å vente, alt å se frem til.

 

Hvordan bedriver dere i førjula? Noen juleforberedelser på gang?




DATO: 09.11.2013 / KLOKKESLETT: 00:03

▬KOMMENTAR▬


I dag dere, i dag har jeg vært og følt meg sånn her:

Jeg har vært i praksis på en ungdomsskole i to uker. I dag var siste dagen. Det har vært to givende uker og det er alltid en opplevelse å være i praksis. Være der det skjer. Vi blir jo satt i lærernes sko med oppdrag om å fylle pittelitt av den rollen de har. Og for en rolle! Det er jo faktisk mange roller, det har jeg lært etter 5 runder med praksisperioder. Respekt, altså! Jeg er glad jeg får prøvd meg litt på det, se og oppleve mye både bak og foran kulissene. Det å være lærerstudent på innsiden av skolehverdagen har gitt meg mange erfaringer og mye lærdom som jeg ikke ville fått på noe annen måte. Og det er jeg supertakknemlig for og glad for at jeg kan ta med meg videre, uansett hvor det måtte bli! Personlig vil jeg gjerne gjøre noe annet, skaffe litt annen livserfaring etter lærerstudiene, og vokse litt på flere områder. Men jeg vil gjerne gå inn i læreryrket en gang senere i livet. Respekten for det yrket har vokst, og jeg hadde utvilsomt blitt stolt av å kunne få tittelen lærer en gang.

 

Men praksisukene har ikke gått på skinner. Merker det er mange år siden det gjaldt å stå opp 6.30 hver morgen når man må det i praksis. Dessuten ble jeg slått ut av en eller annen sykdom som varte hele praksisperioden. Å føle at hodet blir slått med en jernstang hver morgen når man sto opp var liksom ikke den beste starten. Ikke det å sovne på gulvet når man kom hjem fordi man var utmatta. Likevel sier rapporten 0 timer fravær. Er sta skjønner dere, jeg skal gjennomføre, legge inn høygir og bestå med glans. Høye krav til meg selv og det likte visst ikke kroppen i år. Den fikk bare finne seg i det. Heldigvis ble jeg brått mye bedre i dag, siste dagen. Men i og med at det både har vært praksis og sykdom som har strammet grepet rundt meg de siste par ukene så har jeg ikke hatt mye energi til overs til andre ting. Noe bloggkoll bekrefta da det sto 132 uleste innlegg i dag. Men jaja, må kjenne sine prioriteringer vet dere. Nå gjelder det å slappe av, sove ut og starte opp høgskolearbeidet igjen. Og i morgen er det konsertspilling hele dagen. Blir en bra avslutning på en innholdsrik uke! Ser frem til det.

 

Ser frem til mye egentlig. Ting ordner seg. Things have a way of working out, selv om jeg ikke skjønte det midt i praksisen med dundrende hode og skjelvende muskler. Nå har jeg kommet gjennom denne perioden med disse utfordringene, og ser frem til nye. Man kommer alltid igjennom! God helg! Pust ut!  




DATO: 13.10.2013 / KLOKKESLETT: 19:50

▬KOMMENTAR▬


Søndag igjen, søndag som går over til mandag om .. ikke mange timer. Om noen timer. Noen timer som skal drøyes så mye som mulig, ikke det at jeg ikke liker mandager, men når først mandagen kommer så frykter jeg den kommer med en fullbooka uke med skole hver dag. Hver dag. Det er lenge siden jeg har vært på skolen hver dag i en uke. Ikke at jeg er lat, men skole hver dag kan bli slitsomt, høgskole er generelt slitsomt. Men jeg må jo bare møte opp for det blir framføring av et opplegg vi skal ha klart i RLE-timene. 6-7 timer obligatorisk RLE-time og jeg skal sikkert bare bable i 5 min. Så får vi sikkert vite noe om ekskursjonen til uke 43 til tempel i Oslo, eller kanskje ikke for ingen studenter liker læreren som er ansvarlig. Det blir sikkert bare klaging over dårlig kommunikasjon. 

 

På semesterplanen står det visst at vi skal ha om entreprenørskap. En greie vi skal ha med oss ut i praksis og jobbe med der. Praksis ja, det er bare to uker til. Ser egentlig ikke så mye frem til det, når lysten til å bli lærer ikke er så stor lengre. Jeg går der mest på grunn av faga, og ser veldig frem til å bli ferdig som selvfølgelig er altfor lenge til. Jeg får bare fake a smile og skli igjennom praksisperioden. Bare to uker denne gangen da, heldigvis. Og så er det seminar om bacheloroppgave, tjohei hvor det går, jeg har så absolutt null idé om hva jeg skal skrive om, så der ligger jeg jo bra an.  Jeg har talt at det bare er seks uker igjen før eksamensperioden. Da er det slutt på undervisning. Det er det jeg gjør - teller ned uker. 

 

Og så øver jeg til konsert som skal være i november. Men rett før det planlegger jeg å dra til Oslo for å markere Halloween der, mest for å ha noe å gjøre og for å slippe å være her dag ut og dag inn. Men det koster, søren at alt her i verden må koste penger, så jeg må vente til jeg får skrapt inn litt mer cash. Jeg hadde jo en del av det for ikke så lenge siden, men kontoen minsker fort når man bruker summer, og jeg kan jo ikke fortelle til noen hva jeg nettopp har brukt den største summen på, og sånn går dagen og jeg tenker, går og går og hører på Marina and the Diamonds

 

og jeg prøver,

og prøver,

prøver å finne en måte å studere på,

prøver å øve nok,

prøver å gå masse,

prøver å ikke bry meg,

prøver å forestille meg familiens reaksjon når de finner ut hva jeg har brukt penger på.

 

Kanskje det jeg gjør ikke er bra nok,

kanskje jeg ikke er bra nok, 

gjør nok,

men det bryr meg ikke.

Jeg gjør det jeg får til.

Jeg gjør det jeg vil.

Jeg strekker meg så langt jeg kan.

I det tempoet jeg klarer å henge med på.  

Kilde 

 




DATO: 28.09.2013 / KLOKKESLETT: 10:26

▬KOMMENTAR▬


Jeg vet hvorfor jeg ikke får til å blogge så ofte som jeg vil. Det er rett og slett fordi jeg er sykt perfeksjonist når det gjelder blogging. Egen blogging, altså. Jeg klarer sjelden eller aldri å bare sette meg ned, tenke at "nå skal jeg få skrevet noe nytt!", jeg må liksom alltid tenke ut hva innlegget skal handle om, hvordan den skal bygges opp, en rød tråd, hvilket bilde skal med og hvordan skal det redigeres, hvordan skal jeg bygge opp setningene for at linjene skal bli mest mulig fylt ut til 800px osv osv. Man blir gal av mindre. Jeg må slutte med det, slutte å være så pirkete og streng med meg selv. Jeg vil være fornøyd med resultatet, men ikke så pinlig nøye at det går 3 uker++ før jeg klarer å publisere noe nytt. 


Er det bare meg eller har september gått veldig fort? Ikke at jeg husker starten på måneden, men. Uansett. Jeg prøver å gjøre ting riktig, men føler ikke  alltid det er bra nok. Skolen er en prøvelse hele tiden for meg, i og med at jeg ikke er en veldig flittig og god student. (Ikke "god nok" med tanke på standaren som er satt og hva samfunnet krever i alle fall.) Det er ikke alltid jeg er på akkord med familien for tiden, og hodet vet ikke helt hvordan den skal balansere mellom "la det være"-filosofi og "jobb for å finne løsninger"-filosofi. Jeg tror jeg har plassert meg selv i den første. Gåturer blir lengre og oftere, jeg trenger luft og mest mulig lys før det blir mørkt. Høstmørket kan gjøre meg ensom, men likevel legger jeg meg sjelden før midnatt. Jeg syns tilværelsen kan være litt tung, men samtidig har jeg ha det supert. Høsten ass.. forunderlige saker. 

Nå drar jeg til Oslo for å tilbringe helga der. Det blir fint å gjøre noe annet, et annet sted med andre mennesker. Jeg er sånn cirka ferdig med pakking (dvs jeg har funnet frem ting, bare ikke samlet dem eller lagt i bagen.. min måte å pakke på), mens jeg sitter og hører på Veronica Maggio og "Sergels torg". Og da er livet slettes ikke så verst. Det er sol og jeg føler meg bra. Nå er det på tide med en avkobling fra alt her og alt som har surra i hodet den siste tiden. Og jeg skal bli flinkere til å publisere fremover, jeg skal virkelig prøve. Kanskje det letter hodet litt.. 

 

Noen som har planer for høstferien/ikke-høstferien? Høstferie eller ei - unn dere noen gleder disse dagene! 

(For min del skal jeg unne meg selv å bruke penger på noe annet enn transport denne måneden. Hæla i taket!) 




DATO: 17.09.2013 / KLOKKESLETT: 19:01

▬KOMMENTAR▬


Jeg sto opp før vekkeklokka i dag. Det gjør jeg visst ofte for tiden. Egentlig deilig. Jeg tar meg tid til å dusje og slappe av før jeg skal ut til bilen. Tirsdager begynner vi sent, og det vet de hjemme, derfor ingen spørsmål. Jeg pakker ned litt i bagen og rundt klokka 11 kaster jeg bagen over skulderen og er på vei ut, setter meg i bilen og starter opp. Så drar jeg avsted til skolen. Tror familien. 

Jeg tar første stopp ved en innsjø i nærheten og går ut av bilen. Lufta er frisk, det har både vært regn og sol det siste døgnet og dagen i dag byr sikkert på det samme været. Høstens humørsvingninger. Jeg knepper sammen jakka, tar henda i lommene og går. Det er en park her som mange turgåere benytter seg av. Møter veldig mange hundemennesker med hundene sine. Går over gresset og ned mot vannkanten. Står og ser ned i vannet, vet ikke hvorfor, men vann er fascinerende. Kjenner en kald, lett vind og konkluderer med at sommeren er definitivt over. Etter å ha gått en liten stund går jeg mot parkens kjerne; en lekeplass blant mange trær. Jeg setter meg på en huske og slår på mp3-en. Hører på denne på repeat. 

Når jeg kommer frem til bilen igjen begynner jeg å fundere på hvor jeg skal dra nå. Jeg bestemmer meg for turløypa på 5km like i nærheten. Har egentlig aldri gått den alene før, fordi jeg er egentlig håpløst redd for å møte elg, men noe må man slå ihjel tiden med og da fikk jeg sjansen til å oppleve mestring samtidig. To fluer i ett smekk. Når jeg kommer frem ser jeg på klokka. Det er fortsatt god tid. Jeg sitter en stund i bilen. Helt stille. Plutselig dirrer telefonen og jeg slår opp øynene. Jeg hadde visst sovna. En melding. Deretter går jeg. Ut av bilen, ut i skogen. Musikk på øret skaper god stemning, jeg er fornøyd med livet. Ler litt av elgen som ikke har kommet og spist meg enda, og tenker litt på gårsdagen. "Du var bare sliten, Katrine. Du var bare sliten. Det er okei." Ting er okei nå. Jeg går hele løypa på 5km og smiler mer og mer jo lengre jeg går. Gåtur som terapi fungerer alltid. Jeg setter meg i bilen igjen og drar avsted. Bruker en halvtime på å bare kjøre rundt på åpne landeveier. Vinduet rullet helt ned og radioen på høyt volum. Det er lagt seg mørke skyer rundt nå. Klokka 14.50 kommer jeg hjem igjen. Tar bagen over skulderen og går inn. 

.. og sånn gikk deler av denne dagen. Det var aldri meningen at jeg ikke skulle dra til skolen i dag, det bare ble sånn. Helt fram til i går kveld hadde jeg planer om å dra. Helt til jeg skjønte at jeg hadde behov for å koble av. Jeg setter spørsmål ved mange ting i livet for tiden. Jeg lover å by litt mer på alt i tiden fremover. Selv om mange ting er ganske bra for tiden, så er ikke alt som det burde være. Det kan jo ikke være det, når jeg sier jeg drar til skolen.. og i steden kjører til andre steder og går flere kilometer, fordi hodet og jeg trenger dét mer enn forelesninger om religionsdidaktikk. 




DATO: 31.08.2013 / KLOKKESLETT: 23:27

▬KOMMENTAR▬


For å markere overgangen til høsten så må jeg liksom alltid forandre ett eller annet. Jeg føler at bloggdesignet må "følge" årstidene på en måte. Og selv om jeg var veldig fornøyd med sommerdesignet som innehold en hel masse fugler, så føler jeg ikke det helt er greia for høsten. Så da ble det litt utskifting. Header-bildet denne gangen er et bilde jeg tok på Korfu i Hellas.  Det ble også skrivebordsbakgrunnen på pc-en i dag. Liker'e. 

 

Jeg er alltid litt nervøs for høstens anmarsj. Mens jeg ligger og gjør ingenting en sommernatt slo tanken meg brått. Jeg ble nervøs for hverdagens inntog igjen. Med alle rutinene, skolehverdagene, tidlige morgener, innleveringer, øvelser, vurderinger, resultater, a4-livet. Jeg er nervøs for å leve hver dag om og om igjen. Nervøs for å låse meg i et dagligliv som går på repeat og bli lei. Så lei at jeg mister motivasjon og livet føles kjedelig. Nervøs for at mørket og den snikende kulda vil gjøre ting verre. Men i år tror jeg det vil bli annerledes. Jeg velger å tro at denne høsten blir bedre. 

 

Det er vanskelig å si på forhånd hvordan høsten blir, for høsten er så uforutsigbar. Men jeg tror den blir bra. Virkelig, jeg tror faktisk det. I år tørr jeg å håpe. De to forrige årene var litt.. vanskelig å beskrive. Mellom slaga i sommerferien har jeg fått tid til å tenke mye, sette spørsmål ved ting i livet og innse ett og annet. Hvilke resultater jeg oppnår med det får vel vise seg utover høsten, antar jeg. Nå gjelder det å ta med seg alle de tankene og refleksjonene fra sommeren og bringe med seg over til høsten og jobbe videre herfra. Jeg er motivert. Tror jeg. Og bloggen skal få følge med utover høsten. Uansett. Nå skal jeg runde av her, dette var litt tanker ved sensommerens ende. 

 

Helt til slutt må jeg legge ved den låta jeg har spilt mest i løpet av sommeren. "Electra Heart" av Marina and the Diamonds. Jeg er fan. Særegen og superflink artist. Denne sangen er avslutningen på et konsept hun har kjørt de siste to årene. For komplisert å forklare nu, vi får ta det en annen gang. Bare.. se! Syns den passa i denne anledning, med deler av teksten som sier: "Can we go back, go back to the start?" Det er liksom akkurat sånn det høres ut når somm-.. livet passerer i revy foran øynene dine.                 Har du noen tanker om høsten? Er du klar for neste kapittel?

 




DATO: 07.06.2013 / KLOKKESLETT: 20:54

▬KOMMENTAR▬


Hva er det jeg egentlig holder på med for tiden? Har dere noen gang hatt den følelsen av at hodet er så fullt av tanker, men samtidig.. ingenting? Sånn føler jeg at jeg lever nå. Hodet er overalt, men samtidig skjer det ingenting. Jeg har jo ferie, alle eksamenene er i boks og nok et semester er offisielt godkjent og gjennomført. Har bestått alt i år, joho! Dro i land en C på pedagogikk-fagtekst og en E på RLE muntlig. Gikk ikke helt veien på den muntlige, merka jeg. Men sånn er livet. Jeg er uansett fornøyd med å ha bestått mitt andre år på lærerutdanning. 50% gjennomført! 


 

Så hva gjør jeg nå? Jeg er våken store deler av natten, bare fordi jeg tror det kanskje er min favorittid på sommeren. Det er da verden tar det med ro. Jeg oppsummerer det så fint i et innlegg fra sommeren i fjor her. Jeg er virkelig et nattmenneske for tiden. Helt ærlig syns jeg nattestid er undervurdert. Det er da jeg er mest våken, det er da hodet mitt tenker klarest. Det er da jeg får gode ideer og nyter livet mest. Noen ganger sitter jeg bare og slapper av, kanskje med et spill, kanskje med videokavalkade på youtube, kanskje med en film. Andre ganger er det andres selskap som får nattestimene til å gå. ..Eller jeg  kan rett og slett kjøre mitt eget party med "90s"-lista på Spotify på full fres. Because why not? 

 

Selve dagene går ganske.. treigt. Jeg har ikke så mye å finne på for tiden. Ser frem til de små holdepunktene i uka. Du vet, når man har noen få planer spredt litt utover. Ellers går det mye i hverdagslige gjøremål i huset. Hver gang jeg våkner om morgenen lurer jeg på hvordan i all verden jeg skal klare å gjøre den dagen her litt annerledes enn den forrige. For å hjelpe meg litt med å gi livet litt framgang så starta jeg et prosjekt denne uka. Jeg har revet og hevet ut bokhylla mi. Den var for svær og tok for mye plass. Og inneholdtikke særlig mye interessant i mine øyne. 

Stablet alt på gulvet, da veit dere. Dette var haugen jeg tok vare på forresten..


.. og stappet inn i denne hylla i veggen. Mer bøker leser jeg ikke.

 

Nå er jeg veldig fornøyd med den lille oppgraderingen av rommet. Samtidig har jeg god samvittighet når kvelden kommer og jeg avslutter prosjektet for dagen. Da er det bare å glede seg til en ny natt. Livet altså. Juni er så merkelig. Jeg er egentlig fornøyd med meg selv for tiden. Jeg lever late, lange dager og er glad jeg slipper skole til 20.juni. Selv om dagene kan gå tregt så går det over på kvelden. Jeg lever for nettene. Det som er en fordel med å være ferdig med skoleåret så tidlig er at når alle andre får sommerferie rundt 20.juni så er jeg allerede i siget og pro på feriemodus, ikke sant. Hah! Og jeg kommet litt mer i skrivemoduset igjen, noe jeg tror og håper bloggen også vil dra nytte av fremover. 

 

Skolerush eller late, lange dager(/netter) for tiden?




DATO: 20.05.2013 / KLOKKESLETT: 18:32

▬KOMMENTAR▬


Det er i eksamensperioder det virkelig kommer frem at jeg er et menneske som lett mister konsentrasjon og fokus. Lett å distrahere er jeg også, og nå i det siste har det vært mange faktorer som har bidratt til nettopp dét. La meg presentere et lite knippe konsentrasjons-tyver og distrasksjoner:


17.mai stjeler mye fokus altså. Jeg elsker 17.mai. Hele Norge festpynter seg og samles om denne feiringa og det er så vakkert! I år var jeg igjen med og tjente landet ved å være musikant. I fjor var jeg jo en sivil på sidelinja, siden jeg var blitt for gammel og hadde slutta i korpset jeg gikk i. Men i år var det tidlig opp til mange oppdrag igjen. Slitsomt, varmt, hektisk, men veldig gøy også. Sånn det skal være!

 

Dagen etter 17.mai var det visst heller ikke noe rom for eksamenslesing: 

gjorde som mange andre og så på Eurovision, da veit dere.. Blir ivrig på meningsutvekslinga. Like postivit innstilt som alltid, ser jeg. 

 

Etter eksamen begynte jeg å lese. Ikke eksamen, men en bok jeg fant kjøkkenet. Det var lillebroren min på 10 år sin. Tro meg, den var mye mer underholdende enn Det nye testamentet og mer lettlest enn etikk-teorier. La meg presentere "En pingles dagbok". OK, det er en bok beregnet for et yngre publikum enn meg, men jeg lot meg fengsle fra første side i boka, bare se: 


jeg kjente meg igjen med én gang. Da måtte jeg bare fortsette og lese. 


.. og jeg skjønte fort at det var noe i denne boka som spilte på min type humor. 



.. dør av humoren. Men jeg tror ikke jeg skal fortelle til RLE-sensorene at jeg har bytta ut pensumet deres med dette. 

 

RLE-pensumet har mye å konkurrere mot for å vinne min oppmerksomhet for tiden. Jeg er allerede på bok nummer to i serien, men har ikke engang fått begynt på RLE-bøkene (ikke at jeg har noen av dem heller). Uansett. Denne uka har jeg satt som mål å få sett igjennom noen powerpointer fra timer, lest igjennom noe teori fra nettet og mine egne notater. Ikke noe å stresse med, skippertaket tar seg av alt. Som alltid. 

 

Please si at det er noe som opptar deres fokus i disse maitider også?




DATO: 09.05.2013 / KLOKKESLETT: 20:46

▬KOMMENTAR▬


Jeg har visst gjort et forsøk på å pimpe opp bloggen litt igjen, jeg. Det er jo mai, og mai betyr vår, og vår betyr snart sommer, og sommer betyr .. sommer. Så jeg gjorde hele bloggen litt mer "sommerlig." Og hva forbinder jeg med sommer? Lange netter, sjø og måker. There you go. Profilbildet til høyre tok jeg når jeg var på klassetur i London i mars. Fra hotellet. Utsikten fra vinduet som jeg sitter ved var forresten sånn her: 

Soundtracket fra russetiden 2011, i en mer melankolsk versjon. Som passer, i og med at jeg ikke er russ lengre.

 

Det er det smaleste hotellvinduet jeg har sett noen gang, men likevel hadde vi utsikt til både London Eye, Big Ben og Westmister Abbey. Hva gir'u meg, liksom? Her trengte vi ikke å trå utenfor hotelldøra for å oppleve de 3 mest populære attraksjonene engang! Det kule var at jeg hadde senga slik at Big Ben var det siste jeg så før jeg sovna, og det første jeg så når jeg våkna. Ah, tider. 

 

Apropos tider, nå er det snart tid for min første eksamen dette semesteret. Til mandag er det skriftlig eksamen i pedagogikk som står for tur, og jeg kan .. ikke mye. Jeg kan det grunnleggende, men om det blir nok til å fylle flere sider er jeg usikker på. Vi har fått noen refleksjonsspørsmål som vi skal.. reflektere over i forkant. "Hva fremmer problematferd og hva kan forebygge problematferd hos barn og unge innen skolen?"  Det er liksom slike type spørsmål hvor man alltid klarer å tenke ut svar, men vanskelig å vite eksakt hva det er sensorene er ute etter. Uansett, jeg overlever. 

 

Ting som får meg til å smile i mai: 

♫ Eksamensdager, fordi man kan planlegge og disponere dager selv. 

♫ Konserter og spilleoppdrag for alle oss som driver med musikk. 

♫ Eksamen (jeg syns det er litt koselig?) og å få ferdiggjort 2.året på høgskolen for godt. 

♫ Studentrådgiving. Det er fint å få satt ord på ting og reflektert litt over ting i livet, sant. 

♫ Å se russen. De formidler liksom en livsglede få andre klarer. Og det minner meg om min egen bekymringsfrie russetid. 

♫ Gå turer i sola og oppdage nye utforske steder i nærområdet i sola og ha all tid i verden. 

♫ Se film når jeg vil. Eller bare sitte og oppdage eller høre på musikk. 

♫ Være oppe lenge uten å bekymre meg for klokka og å stå opp tidlig dagen etter. 

♫ At verden blir kledd i mer og mer vårlige farger. 

♫ Det er  ..gode tider. Rett og slett!

Hva får deg til å smile for tiden? 




DATO: 07.04.2013 / KLOKKESLETT: 16:13

▬KOMMENTAR▬


Inspirasjonen og rastløsheten skyller over meg mens jeg sitter på interrailnet.com, visitnorway.com og diverse andre reisesider. Jeg lager lister på dayzeroproject.com og gleder meg til å starte prosjektene. Jeg savner parkene i England og bestemmer meg for å ta en tur i den lokale parken i min egen hjemby. Denne lørdagen skjedde det endelig noe i sentrum og jeg tok med kameraet for en aldri så liten fotosafari. Parken hadde mer preg av "skog" enn de engelske, og gresset var grønt i England noe det ikke var her. Men alikevel, jeg hadde visst undervurdert den fredlige følelsen man får av å gå i parken. Så kommer man hjem, fornøyd med å få noe ut av dagen, og dagdrømmer videre. Livet er fint for tiden. 

Foto: meg. // Youtube: "Vårsøg".

 

Jeg har begynt å snoke på interrail-sider igjen og diverse andre reisesider. Det er så mye som frister akkurat nå, jeg har så lyst, men det er alltid noe som stopper meg mens jeg sitter der; .."Katrine, du har ingen penger." Og det er sant, jeg har virkelig ikke mye å skryte av. Samlet sum rekker vel kanskje til en flybillett til et hipt sted i Europa. Om jeg bestiller det så bør jeg helst ikke spise, ei heller sove under tak. Og jeg får haike hjem langs veiene i Europa. Kinkig. Men i år har jeg is i magen og litt mer fornuft i hodet. I fjor var jeg mer.. desperat. Var sekunder unna å bestille en tur til meg selv til København en natt i vinter. Men nå jakter jeg måter å tjene penger på (ikke lett!!) og så skal vi se det blir tur etterhvert! 

 

Apropos veier, i dag skulle jeg egentlig vært på veien til Gøteborg. Hadde billetter til konsert med Marina and the Diamonds, men den ble avlyst i vinter. Nuvel, det er flere ting som opptar min konsentrasjon for tiden, så det går vel bra. Helgen ble i stedenfor brukt på klassefest, og nå har jeg sittet i hele dag og researcha rundt på Spotify for å finne den ene 90-talls trancelåta som ble spilt på klassefesten i går. Har ikke lyktes til nå og nå orka jeg ikke å høre på mer. Det er da grenser for hva man kan tåle av sånn musikk, høhø. Uansett, pengelens eller ei - det er vår! Og da blir det nok en råd(!) med det meste. Gå hvorhen skoene tar deg med, kjenn på sola, tenk noe fint som skjer eller har skjedd, gjør noe nytt. Våren, altså. Gir deg følelsen av at alt kommer til å ordne seg uansett. På en eller annen måte. Det er grunner til å smile dere! Nå skal jeg snart liste meg ut herfra. 

 

Huh? Fagteksten til pedagogikkeksamen? Jada ..senere. 

Har april starta bra? Noe gøy som har skjedd eller skal skje fremover? 




DATO: 06.03.2013 / KLOKKESLETT: 18:36

▬KOMMENTAR▬


Det er gode tider, dere! "Hvorfor?" spør du kanskje, og da skal jeg forklare. Det er gode tider på grunn av flere ting, men akkurat nå så må jeg trekke frem grunn #1 som er at jeg snart sitter på fly til London! Og jeg har aldri vært i London (og alle bare: "whaat??"), så jeg gleder meg til å oppdage den byen alle har et forhold til! Har vært 3 ganger i England, men ikke i den mest mainstreame delen, så det var vel på tide.

Foto: meg. Har hatt litt uheldige erfaringer jeg håper jeg har tatt lærdom av, heh. // Youtube: "Adiemus."

 

Det er klassetur for lærerutdanninga og etter det jeg har observert så er det mye interessant på programmet. Vi skal være der fire dager og skal blant annet innom London Met University, British Museum, musikalen "We will rock you", de typiske serveridghetene som Big Ben, Parlament, Tower of London, Trafalgar Square (bra for meg som er ny i byen, ikke sant!), pluss at vi gruppevis skal være på en vanlig skole i London en skoledag for å se hvordan hverdagen på skoler foregår der. Gleder meg til å hive meg rundt og oppleve og erfare så mye på få dager! Tror det er en fin måte å bli kjent med London på! Det jeg derimot ikke ser såå frem til er å prøve å henge med på kollektivtransporten der. ".. også kjøper vi Oyster Card, også tar vi denne tuben og hvis vi ikke tar den så følger vi svart linje når vi skulle tatt rød, men det er flere etasjer med baner og det er kult og sånn og sånn.." og jeg bare: "???? hjelpes!" .. Men det ordner seg nok det også! Skal jo ikke manøvrere meg rundt helt alene heller. 

 

Det som blir interessant er at jeg skal sette kursen rett opp mot Trondheim etter at Londonturen er over. Det vil si, jeg flyr hjem fra London på torsdag, lander på Rygge torsdag kveld, hjem for å bytte koffert og setter meg på bussen til Gardermoen samme natt og tar 7.00-flyet opp til Trondheim. Hei, heftige reisenatt! Skal nemlig være med på NM i janitsjar den fredagen og helga over. Har funnet ut at ganske nøyaktig 12 timer etter at jeg lander med Londonflyet på Rygge så må jeg være klar for øvelse i Trondheim. Jeg skal rekke en del ting på den tiden og det er noen mil å forflytte seg. For et puslespill som skal gå ihop! Men vet du? Jeg tror jeg fikser det også jeg! ..Og jeg gleder meg over at det skjer ting!

 

Visste du forresten at Oslo er den eneste hovedstaden jeg har vært i? Det skal vi få en slutt på nå. London, prepare yourself! 

 

Noen som har tips eller erfaringer angående London? 

 




DATO: 29.01.2013 / KLOKKESLETT: 21:01

▬KOMMENTAR▬


Januar og februar er så todelt. I alle fall for meg. Jeg hater mørket og de kalde morgenene. Jeg virkelig hater det, det er få ting som er så vanskelig som å sette igang en ny dag når mørket ligger over og kulda griper tak med en gang man tvangskaster av seg dyna. Jeg er glad jeg er den eneste som er oppe på det tidspunktet jeg står opp for på det tidspunktet er jeg faktisk i stand til å hate alt og alle i hele verden tror jeg.. 

 

Samtidig så kribler det en glede og optimisme når jeg endelig har fått starta dagen, kjent litt på den og merker at vi går mot lysere tider. At sola er oppe litt tidligere og hilser på, og at den følger med deg en lengre stund nå enn tidligere. Jeg får tilbake troen på ting igjen og inspirasjon til å glede meg over dagene. Favorittårstid er vanskelig å velge, men overgangen fra sen vinter til tidlig vår er magisk. Virkelig magisk på sin egen måte. 


Foto: meg, fra York. // YouTube: "Simple Symphony; playful pizziato".

 

Man har ikke bare bra dager. Jeg er i praksis igjen og det byr jo på sine egne utfordringer. Alt i alt er jeg ganske fornøyd, men noen ting kan tære litt på. Som å sitte i et møterom 4 timer av dagen og gjøre særdeles lite. Tanken på at du har en forskningsoppgave du må gjennomføre i løpet av praksisukene. Eller slik som dagens tilfelle (og kanskje det mest utfordrende): tiåringer i klasserommet som har bestemt seg for å ikke ville gjøre det du sier. Praksis er erfaring jeg setter stor pris på. Men det øyeblikket når klokka bikker to og jeg er på vei mot bilen, det er gull verdt. 

 

Så puster man ut litt, og så kjører man avsted. Bare deg, veien, radioen og sola for en stund. Og det er da jeg tenker. Tenker på at det er januar, nesten februar. At når jeg er ferdig i praksis så er det enda lysere når jeg står opp. At når jeg er ferdig i praksis så slipper jeg å stå opp i sju-åttetida hver morgen (hurra for høgskolelivet sånn sett..). Og så tenker jeg på alt som vil skje dette året, alt som jeg planlegger, alle de spennende tinga som skal falle på plass. Jeg smiler faktisk noen ganger mens jeg sitter der, kjørende bortover E6 med åkre og solskinn på begge sider av meg. Frihet, en følelse av frihet. Smile gjør jeg også når jeg tenker på min lille hemmlighet, som jeg ikke har sagt til så mange enda, men som jeg virkelig får mer og mer troa på. Jeg vil vekk litt, og når jeg sitter der så forsvinner tankene litt til andre steder. Påfyll av energi og positivitet. 

 

Det er mye jeg er lei av og jeg har sovna to ganger om dagen etter praksisdagene, men likevel. Det er noe som driver meg fremover nå. Jeg tror det er noe av det samme som jeg føler hvert år rett før den tidlige våren sniker seg på. Den herlige følelsen av at ting blir bedre og bedre, året begynner å ta form, en spennende form og .. ja, jeg vet ikke. Plutselig står jeg der, med de tørre, slitte, blå tøyskoene på tørr, slitt asfalt. Ikke våt og slapsete, men tørr. Og sola skinner og varmer for første gang. Og jeg tenker på hvor bra våren har vært de siste årene og hvor bra denne også kan bli. 

 

.. but after all, I think it's good times. At least I choose to belive that it is. 




DATO: 28.12.2012 / KLOKKESLETT: 20:51

▬KOMMENTAR▬


.. Og så var den delen av jula over. Med "den delen" mener jeg tiden fra de første desemberdagene og fram til julaften. Førjula, om du vil. Fra de stille timer med ensomt julelys på pulten til full oppblomstring av julestemning overalt. Hele desember er som en reise sånn sett. Det er magisk. Pur magi. Og nå har vi altså bikket over til romjula. Uka som tvinger oss å ta livet med ro, se filmer, møte mennesker, se tilbake på året som har gått, glede seg over det nye, men samtidig leve her og nå. Drømme seg litt vekk i vinterland. Gjøre  ingenting med god samvittighet. 

Foto: meg // Youtube: "Christmas Star/Setting the trap" - Home Alone 2

 

Gode ting fra denne desember som vil få meg til å dra på smilebåndet: 

 

 Jeg har hatt julestemning helt siden november og til nå. Har egentlig aldri vært noe problem å ha det, bortsett fra da jeg var 13-14 år.

 At jeg mestra utfordringen med vikarjobbing på ungdomstrinnet hver dag i desember i stedet for å bli nervøs. 

 Å Julekalenderen på NRK, "Julekongen"! Var litt skeptisk til ny kalender, men den var skikkelig bra! Ridderdalen fenga meg fra første stund!

 Juletur til Oslo hvor det var lys overalt og julemarked som minna om en egen eventyrverden. Legge 2013-planer i en mørk slottspark. 

 All den fine julemusikken som jeg har samlet opp gjennom desember. En fin julespilleliste med alle minner som hører med må man ha. 

 Møte mennesker man ikke har sett på lenge. Gamle vgs-venner fra gode, gamle vgs-tider. 

 Filmer og serier som får deg til å roe ned og drømme deg vekk. Favoritter i desember: "Home Alone 2" og "Pushing Daisies". 

 Konserter som jeg har vært på, og som jeg har deltatt i selv. Spesielt koselig var det å spille i en liten bygdekirke på julaften. 

 Juleferien som kom, velfortjent syns jeg da, og ga meg totalt ro i hodet. Bare juleoppgaver å pusle med og det er jo koselig! 

 21.desember! Syns det var litt morsomt med den datoen jeg, overlevde gjorde vi også. Morsomt å se tilbake på om noen år. 

 Julaften! Of course! Ble en bra julefeiring med 11 personer, TV, kirkekonsert, stormiddag, gaveutdeling og sen natt. Og så bikka jeg 20 år!! 

 Å gi noe hjemmelaget og fint til familien til jul. Bestilte et par bilder jeg har tatt av ferie i England og Danmark, svart/hvitt på lerret. Fine ble de! 

 Å føle at man blir littepitt rikere på det økonomiske og materielle (gaver til jul + penger for noe jeg solgte på finn.)

 Å unne seg selv en julegave som belønning etter et langt år og god innsats. En HTC Radar, kjøpt på Amazon for ikke så verst pris. Wee. 

 

Jeg skal ikke klage på denne måneden. Den ble som jeg forutså, en måned med overraskelser og noe på lur. Desember har liksom alltid noe på lur, føler jeg. Og hva det er, det vet man ikke før man står oppe i det. Men man takler det. For i desember får jeg en slik følelse av at "jeg kan takle hva det skal være!". Og det gjorde jeg mer eller mindre i år også. Altså, det hele gikk jo ganske bra. En vellykket måned og en verdig avslutning på et år som oppfylte mitt ønske fra 2011. Det var nemlig at 2012 skulle bli et bedre år, at jeg skulle klare å få meg opp på bena igjen og komme ut av tåka av forvirring og pessimistiske tanker. Det klarte jeg. Inspirasjon og troa på ideer kom tilbake for fullt utover i 2012.

 

Jeg har ikke noe stort behov for å oppsummere 2012 her, ser egentlig mest frem til å jobbe videre mot mine mål og drømmer i  2013, og dele noe av det i steden for. Jeg håper det positive 2012 har ført med seg fortsetter inn i 2013. Og at 2013 blir et bedre år for dere også. Uansett hvor bra 2012 har vært! Vær trygg på deg selv, lev i nået, våg å følge magefølelsen og da skal du se at det supre ting kan oppstå! Fighting spirit! 



Hvordan har jula vært? Har du noe ønske for det nye året? 




DATO: 18.12.2012 / KLOKKESLETT: 21:19

▬KOMMENTAR▬


"Så.. hadde ikke du liksom eksamensperiode nå? Og da hadde du god tid på klekke bloggideer? Men så svikter du på bloggfronten i stedet?.." 

 

Jo, det stemmer. Eller det vil si, jeg har ikke eksamensperiode lenger, for alle mine tre eksamener er avslutta. Min siste var i går, min siste norskeksamen - probably ever. Husker jeg tenkte det i tiendeklasse også. Og tredjeåret på videregående. Men nå er det mest sannsynlig helt sant. La ut om opplysningstid, norsk som identitetsfag og "Sult". Så løp jeg. Det var både trist og fint å tenke at det var min siste norskeksamen, for jeg har alltid likt norsk. Samtidig deilig å være ferdig. I alle fall når jeg føler meg som en elendig student... i forhold til hvordan jeg var som elev. 

 

Så alt tilsier vel egentlig at jeg har fri nå. Eller juleferie som mine medstudenter roper over veggen på Facebook. Det er bare det at.. jeg har ikke fri. Rett etter at eksamensperioden var i gang så bestemte jeg meg for å utfordre meg selv. Jeg skulle finne måter å skaffe penger på, så jeg sendte mail til en ungdomsskole jeg har hatt praksis og noen vikartimer på. Jeg sendte også søknad på jobb ved en butikk. Dagen etter ble jeg ringt opp av ungdomsskolen og ble hyra inn som vikar. I mangel på lærere har de gitt meg ansvaret for å ha et helt trinn i naturfag frem til jul. 

 

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg følte jeg møtte veggen de første dagene. For det første; jeg kan ikke naturfag. Det er gresk for meg. For det andre; jeg klarer ikke engang å fokusere på eksamen? Ble dette å ta seg litt vel mye vann over hodet fremover? Vel, penger må jeg ha. Erfaring også. Og utfordringer. Så jeg sa ja. Og nå sitter jeg her, har overlevd 3 uker og er på 4. og siste uka. På denne tiden har jeg lært meg mer om lys, farge og syn enn eget norskpensum. Jeg har lekt engasjert i gymtimer med åttende og streng i tysktimer med tiende (jeg kan ikke tysk, har aldri hatt det. Vet ikke hvem det var mest synd på, meg eller elevene.) Jeg har vandret i vei på skolegudstjeneste, sitter og retter prøver og lager hefter.

Foto: meg og meg. // Youtube: "December".

 

Eksamensperioden og desember ble ikke helt som jeg forestilte meg. Men for en erfaring! Selv om det til tider kan være krevende og slitsomt å håndtere 120stk fjortenåringer så har det gitt meg mye. Det har absolutt vært interessant og lærerikt for meg. Og jeg føler meg litt som en hverdagshelt når jeg drar meg opp tidlig på morgenen for å legge i vei til ungdomsskolen, dag etter dag, når jeg vet at jeg kunne sovet så lenge jeg ville. Når andre ligger på sofaen er jeg sammen med elever fordi jeg vet det er viktig å være der. Jeg kopierer opp ark, informerer så mye jeg kan om prøve, sitter til 01.00 på natten og tegner konkave og konvekse linser. Småting kanskje, men det viktig at noen gjør det. Bare er der og gjør det. 

 

Jeg har  levd av klementiner og sjokolade den siste måneden. Jeg har sovna over pulten hver eneste ettermiddag i to uker. Jeg er sliten, jeg lengter etter en skikkelig juleferie og jeg teller ned dagene denne uka nå. Men jeg vet at takket være alt som skjer nå så kommer jeg til å være 1000 ganger mer stolt av meg selv enn om jeg ikke hadde tatt på meg vikariatet. Man skal være stolt av utfordringene man tar, at man virkelig tørr å møte dem, og så kjenne mestringsfølelsen når man takler det! Det er sånt man vokser på, det er sånt man lærer av. 

 

Som jeg sier til elevene: ".. det blir jul i år og." Og klamrer meg litt til den tanken selv også. Også følger jeg mine egne tips i forrige innlegg.

Desember altså. Har alltid rare og magiske overraskende ting på lur.. 

 

Har din desember bydd på noe ekstra fint/utfordrende/merkelig/overraskende?




DATO: 28.10.2012 / KLOKKESLETT: 21:13

▬KOMMENTAR▬


Jeg vet ikke hvor jeg er på vei, og jeg vet ikke hva jeg driver med. 

 

Jeg vet ikke om jeg vil finne meg tilrette i praksisukene. Jeg har jo ingen plan om å bli lærer på barneskolen. Undervisningen og min innsats er ikke like imponerende som ifjor, og jeg føler jeg er i praksis i et yrke jeg ikke vil jobbe i. På et eller annet vis så overlever jeg, selv om engasjementet ikke er like tilstede som da vi var utplassert på ungdomsskolen. Elevene som går i femteklasse befinner seg i en litt for lav aldersgruppe for meg. 

 

Jeg vet ikke hvorfor jeg brått har spontankjøpt konsertbilletter. Jeg har faktisk aldri deltatt på en type "stor konsert" med artister, men nå sitter jeg med billett til "Marina and the Diamonds" Gøteborg i januar. Og ingen vet om det. Foreldrene mine vet ikke hvem artisten er engang, neimen om jeg vet om noen av de jeg kjenner hører på den musikken heller.. Sånn som det ser ut nå må jeg dra til Gøteborg i januar alene, si at jeg skal dra med noen for at de skal slippe å engste seg over at jeg drar alene. Forever alone, much? Forhåpentligvis er det flere der. Jeg vet ikke engang om nevnte artist er stor i Skandinavia engang.. eller om jeg bare er litt sær. Det får jeg bare finne ut av, antar jeg. Når jeg nå først har en billett. 

 

Jeg vet ikke hvorfor jeg er en av de få som aldri har vært i Lodnon, selv om jeg har vært 3 ganger i England. Men til mars skjer det. Klassetur. Man kan si de flybillettene ble ganske spontankjøpt de også. 4 dager i London, med praksis ved skoler, besøk på universitet, musikalbesøk og selvfølgelig andre turistopplevelser. Jeg ser frem til det. Klasseturer er en meget interessant måte å bli kjent med steder på. Får forhåpentligvis endelig vist enn annen side av meg selv enn det å være skolestudent. Får forhåpentligvis få se en annen side av de andre medstudentene også. 

 

Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke slipper tanken om å reise andre steder. Jeg vet jeg har skrevet om min rastløshet og lysten på å oppleve noe annet. Men jeg har virkelig blitt oppslukt av tanken. Å dra, å kunne dra selv og møte noe nytt, møte noen nye mennesker, steder, opplevelser, kulturer. Å virkelig tørre å møte utfordringer. Jeg føler ikke vi er helt på bølgelengde om jeg en sjelden gang nevner det her hjemme. "Okei.. det er dyrt. Og vanskelig. Åssen i all verden skal du klare det?"-ish feedback. Takk. Det hjelper på nysgjerrigheten, staheten og viljen til å faktisk begynne å planlegge og go for it. Og det er faktisk sant. En dag, en dag.. en vakker dag. I can accept failure, but I can't accept not trying. If you see.. 

 

Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke har vært så fan av Lana Del Rey, men "Ride" fantastisk. Måtte ta med hele videoen i steden for bare lyden. Teksten sier så mye, jeg kjenner meg igjen i mye. Smådetaljer som tar plass i hverdagen spiller liksom ikke så stor rolle i livet. (Det ligger i ordet, "små".)  

 

Jeg vet ikke hvor jeg er på vei, og jeg vet ikke hva jeg driver med.

Men jeg vet at jeg går i riktig retning og at jeg det jeg driver med vil jeg erfare og mestre, på et eller annet vis. 

 

  



 






DATO: 12.10.2012 / KLOKKESLETT: 21:32

▬KOMMENTAR▬


Den følelsen når du vet hva du burde gjøre, men ikke vet hva du egentlig driver med. Den følelsen når du vil være flink, men samtidig ikke klarer å fokusere. Den følelsen når du innser at du ikke har lagt deg før 02.00 noen netter hele uka. Den følelsen når du begynner å drømme stort og faktisk starter å planlegge med realiseringen av dem. Den følelsen når du merker at livet kaster mye mot deg, men du er blokkert for negative tanker, og klarer på snålt vis å sette pris på det meste og leve i en slags egen verden. Jeg erklærer meg selv forvirret. Og rastløs. Og sikkert mer.

 Foto: meg // YouTube: "A young person's guide to the orchestra".

 

Jeg vet ikke hva jeg driver med for tiden. På den ene siden så har jeg skole, med et par innleveringer og noen bøker igjen på litteraturlista. Jeg skal lese ferdig "Sult" og jeg skal skrive om jødiske høytider. Jeg skal forberede til en praksisperiode. På den andre siden så lever jeg i en egen verden basert på høstens merkeligheter. Jeg bruker stearinslys på rommet, (bare det gir en helt annen atmosfære), jeg ser på supre filmer og lever meg helt inn ("Moonrise Kingdom", melodien fra YouTube er hentet derfra. Anbefales!) Jeg planlegger Oslotur for å komme meg litt ut av .. her. Og for tiden sitter jeg oppe halve natten og gidder ikke ofre en tanke om at "jeg burde legge meg nåå". I steden ler jeg magemusklene støle av rarmorsomme ting. Jeg danser rundt på gulvet til sanger jeg ikke kjenner eller vaier fiktive piratflagg mens jeg skrur volumet på fullt med piratmusikk. Selvfølgelig i lyset av stearin. Jeg googler "Southern Sun - Trek America" og overbeviser meg selv at en gang skal jeg fly helikopter over Grand Canyon, vandre blant New York's skyskrapere, se fontener i Las Vegas og posere ved Hollywood-bokstavene i Los Angeles. 

 

Søvnmangel er et aktuelt ord, ja det er det. Øynene begynner å bære preg. 

 

Jeg vet det er vanlig å dette litt ut av hverdagen en gang innimellom, men jeg har aldri klart å være særlig konserntrert eller disiplinert med meg selv. I tillegg så er det så mye som skjer i denne "bobla" og .. jeg vet faktisk ikke om jeg vil ut av den heller. For jeg henger jo med på skolen, og det er.. egentlig godt nok for meg. Det virker kanskje som en slapp holdning, men så lenge det går "godt nok" så klager jeg ikke. Jeg har aldri hatt intensjoner om å bli en stjernestudent på høgskolen. Dessuten er jeg optimistisk; om 1 uke er det klart for 3 ukers praksis. Det vil si avbrekk fra høgskolens hverdagsliv og inn i noe annet for en stund. Jeg gleder meg, og jeg har tro på at det skal klare å holde fokuset og nysgjerrigheten. Det virker litt mer engasjerende. 

 

På den ene siden er jeg glad, oppspilt og trygg, på den andre siden er jeg litt redd, engstelig og lei.

Og derimellom balanserer skole og hverdag.

 

.. til syvende og sist så er jo det viktigste at man har det bra. Du da? 




DATO: 19.09.2012 / KLOKKESLETT: 16:06

▬KOMMENTAR▬


Hej alle ihop! Det har vært litt av noen dager i det siste. I helga var all tid via til broderns konfirmasjon og det var virkelig en superdag. Det er noe med å samle slekta, ha på bunad, omgi seg i kirke og pene lokaler som virkelig gjør det til en spesiell dag. For 5 år siden konfirmerte jeg meg, men jeg tror nesten jeg likte denne konfirmasjonen bedre. Jeg er vanligvis ikke den som står midt i sentrum og får oppmerksomheten, så jeg likte meg bedre litt på sidelinjen denne gangen. Oppmerksomhet fikk jeg likevel da jeg holdt tale. Og det var fint det også.

Foto: meg, fra konfirmasjon // Youtube: "Man in the mirror - London Symphonic Orchestra"

 

Jeg liker høsten. Det er liksom ikke så mye stress og mas, selv om det skjer ting. Og jeg liker jo at det skjer litt. For eksempel så skal jeg være med og spille konsert denne uka. Første gang på nesten ett og halvt år at jeg er med på konsert igjen. (Selv om det ikke er mer enn tre stykker, nuvel..) Det blir sikkert bra. Og det er planlagt sosiale aktiviteter (les: aktivitet) for norskstudentene, noe som kan trenges (er ikke så lett å få til mange sosiale ting ved høgskoler føler jeg.. tiden bare går og oppgaver står i kø og .. sånn går dagene.) Fokuset på skolen har også kommet litt tilbake etter forrige uke, og i natt leste jeg ferdig mitt tredje Ibsen-drama. I dag begynner jeg på intet mindre enn Hamsuns "Sult". (Egentlig finner jeg norsk litteraturhistorie litt fascinerende..)

 

Og så ditt, og så datt.. 

 

Forresten: Jeg blitt litt hekta på å utforske nettmarkedet på Google Chrome i det siste. Det er jo så mye rart og lurt der. Har funnet noen fiffige og smarte saker, så tenkte kanskje å lage et innlegg med noe om dette? Anbefale noen lure gadgets for intervev-verden? Ja, ropte alle! Bildet i innlegget er forresten redigert på et nettsted jeg fant via nettmarkedet. Veldig enkelt å bruke! 




DATO: 04.09.2011 / KLOKKESLETT: 22:25

▬KOMMENTAR▬


Marina and the diamonds: are you satisfied?

 

Høst! Høst, dere! Nå som sommeren er over trenger jeg vel ikke lengre å manipulere mine følelser ovenfor årets sommer! For den var skikkelig blæh! Blæhblæhblæh! Blæh på deg, sommer 2011! Sånn. Men nå snakker vi ikke mer om den. Sommeren er forbi, takk for det.

 

Derfor skal september få meg til å smile:

► jeg skal motta lønn denne måneden. (Tidenes sommerjobb btw: dovask, luking, oppvask, maling..)

► jeg kan igjen bruke Mr.Dell etter en årlig verkstedbehandling. (Hurra for Lefdal!)

► timene som før var musikkøvelse, brukes nå til lange gåturer med meg selv. Herlig!

► jeg er blitt rå på clutch/gass og enser håpet om førerkort en gang i fremtiden!

► høgskolen går bra. Er i alle fall ikke så skummelt lengre!

► jeg skal ut i praksisuke allerede om ÈN uke. Ut i ungdomskole, og jeg gleder meg(!!) faktisk!

► jeg har funnet ut at jeg ikke skal kaste vekk drømmen om mediautdanning senere. 

► jeg har også funnet ut at jeg skal stryke vekk alt som har med setningen "tørr ikke" fra hodet.

► jeg er ikke desperat altså, men om det blir en liten visitt innom gode, gamle videregående med """gamle""" medelever, (just for good ol' times sake..), så ville nok også dèt få meg til å smile. Kan ikke noe for det altså....

 

Oi, nå holdt jeg på å glemme det viktigste!

► nytt design på blogz'n liksom! Har jo fått igjen store Mr.Dell og så åssen det så ut, og da bare .. pussa jeg opp alt! Skikkelig spontant. Men det ble helt greit da, ikke sant? Fornøyd.

de fine ordene på headeren er forresten mottoet jeg hadde på russekortet. Kjekt å vite, tenkte jeg.

► bare et ps; om dere skulle lure på hvem som gjemmer seg på profilbildet til høyre, så er det meg. Hei! Høhø, så mye har dere ikke sett av meg før!

 

 

Hva vil du smile av denne høstmåneden?

 




DATO: 03.02.2011 / KLOKKESLETT: 20:33

▬KOMMENTAR▬


Marina and the diamonds: Mowglis road

 

Januar takket visst for seg. Og der kom jeg - i en bil. Parallelt med E6. Susande i 70km/t. "Hei, verden - her kommer jeg! Gjør deg klar!". Tredje gang jeg øvelseskjører og jeg dundrer i vei og skimter E6. Sjølve motorveien jeg hadde spesial-russekickoff på kvelden i forveien. Da tanken slo meg: "faktisk, så er jeg ganske fri til å gjøre det jeg vil!" Med frykt og spenning suser dagene, liksom slik som bilene på E6.

 

Så bare sitter jeg her. Den andre dagen og tenker. Og hører på pianomusikk. Og gjør lite. Og enda mindre. Og til slutt sovner over pulten. Kan ikke tenke, må tenke, vet ikke hva man skal tenke på, tanketom, tankefull, lei av tanker..

 

Kommer tidsnok på skolen, blir minnet på den o'store linjeturen til England som skal finne sted i mars, samt lærerike MGP-filmoppdrag på fredagen. Jeg hopper litt rundt.. også faller jeg. Også reiser jeg meg opp. Også blir jeg skremt, også tar jeg meg sammen litt igjen. Også sier jeg ja, samtidig som jeg rister på hodet. Også så jeg at høgskolesøkinga har begynt. "Oh shit", tenker jeg. Også glemmer jeg det. Løper. Faller. Reiser meg opp. Ler?

 

Nesjdu.. det er ikke lett å si hvor man ligger på det mentale om dagen. Hvor fort alt går, eller hvor treigt for den saks skyld. Om du skal glede deg eller frykte fremtiden.. Men jeg velger å tenke at jeg er lykkelig, jeg. Best det.

 

.. og sånn går nu dagan.




DATO: 17.10.2010 / KLOKKESLETT: 21:40

▬KOMMENTAR▬


Emilie Autumn: Marry me

 

Ta deg en pust i bakken, Katrine!  Du henger ikke helt med deg selv for tiden..

 

Klapp meg på hodet. Jeg har klart å leve den siste uka. De siste ukene. Jeg har faktisk klart å være såpass sosial til meg å være, jeg har til og med klart å holde noenlunde intelligente samtaler. For mange er det en enkel sak, for andre; ikke. Utfordringer møter man hver dag, jeg har lært at man bare får gjøre sitt beste og smile med. Uansett.

 

Ting foregår litt utenfor min oppfattelsesevne. Jeg oppdaget denne uka at utdanning koster, samtidig som jeg oppdaget at jeg ikke eier penger. "Ikke sats på den linja, finn for all del ikke på å søke der." Jeg har funnet ut at det finnes rådgiver, jeg burde ta en time. Men jeg har jo funnet løsningen på utdannelsesspørsmålet mitt. Med litt trening og læring og litt ekstra hjelp, satser jeg nå for fullt på å bli rockestjerne! For da trenger jeg ikke penger! Og det har jeg jo ikke heller, så rockeverdenen MÅ være mitt kall her i verden!

 

Shit, jeg har glemt å levere leksa innen tidsfristen! Men hey! Jeg fikk 5'er på en radiodokumentar som ikke ble ferdig og som jeg trodde  skulle drepe karaktersnittet mitt! Phew.. hva skal man si? Forvirra, usikker og veit svært lite om nærmeste fremtid. Men jeg lever. Klapp meg på hodet. Jeg har klart å leve den siste uka. Leve på den måten jeg selv ønsker.

 

My life has no purpose, no direction, no aim, no meaning, and yet I'm happy. I can't figure it out.

What am I doing right?

 




DATO: 14.09.2010 / KLOKKESLETT: 18:03

▬KOMMENTAR▬



3 busserulls: plukka plommer i Hardanger.

 

Klokka 6.02 hørte jeg vekkerklokka for første gang på noen dager. Og når den først var i gang ringte den liksågodt 3 ganger. Sånn for sikkerhetens skyld. Da jeg sto opp var det (nesten) storm. Tok på meg de største regnbuksene da, vet du. For sikkerhetens skyld. Stabbet i vei til skolen med armer og ben rett ut som på et fugleskremsel.

 

Var ikke støl en gang. Etter gårsdagens 3000 meter i gym. Jogga meg igjennom skævven, pusta og peste. Motiverte meg sjøl. Holdt et jevnt tempo. Snart tok noen meg igjen. Og igjen. Og igjen. De første i mål var på vei ned til skolen, resten pusta ut etter gymøkta. Jeg hadde en halv runde igjen. Kom sist, da veit du.

 

Psst, tenkte jeg. Når de andre følte de gjorde det bra, gjør det meg glad. Enkel sånn sett.

Dessuten, 24 er et fint tall. 24 minutter.

 

Har lært bort litt "djevelens akkord" på piano i lydtimene. Men jeg skjønte at jeg kanskje burde lære noen ordentlige sanger, da de andre fikk vondt i hodet av en stund med djevelsk orgelmusikk. Merker jeg kommer til å like tirsdager veldig godt. Ikke noe ironi. Noen bare: "media er så slitsom, nesten så jeg gleder meg til allmenndagene!" og jeg bare (tenkte): "hahahahahahaha!!"

 

Noen tips til pianosanger jeg kan lære? Litt enkle hadde vært kjekt.

 




DATO: 07.06.2010 / KLOKKESLETT: 20:55

▬KOMMENTAR▬





Status: i live. Heisann! Det er streik, skjønner du, så da har jeg så innmarri mye å gjøre for tida!!!! (not.) Streik siden forrige onsdag. Jeg trodde jeg skulle dø. Av alle som gauler etter streik så måtte den ramme meg som egentlig ikke ville ha den. OK. Greit. Fint.

Men OK, så lenge det absolutt ikke går utover Gøteborgturen med medielinja, så er det samma for meg! DA dør jeg. End of life. Da går jeg inn og blir riksmeglingsmann og får streiken til å opphøre. Så det. Kult.

(OK. Jeg dro på skolen på fredag selv om det var streik. 16km med buss. Fordi kakaoen i kantina er så god og jeg måtte ha den på fredager!! Men de ville ikke låse opp for meg!  Så da måtte jeg dra til en annen videregående og leke kjent der. Eller jeg måtte ikke. Jeg.. bare gjorde det.)

Streik er gøy også da. Fordi; jeg kan ligge i senga mens de andre hiver seg til skolen/jobb. Jeg åt potetgull til frokost (ok, dårlig samvittighet.) Jeg ser på "Charlie & Lola" på NRK Super♥♥, Dr.Phil og random TV-reklamer. Jeg ser også på filmer om svenske seilbåter fra 80-tallet(♥) Og jeg leker bonde i sims 3. For å krydre det hele med god samvittighet har jeg luka i hagen. Heida, nok å fylle livet med!

(Som om jeg har et liv utenfor skole. JAAA, jeg har det!!)


Flere som har streik? Hva fylles tiden med?



DATO: 07.05.2010 / KLOKKESLETT: 19:14

▬KOMMENTAR▬





OK. Det er russetid. Ikke for meg, da. Heh! Skulle tatt seg ut! Noe som faktisk tar seg ut er alle småbarns hysteriske forhold til russekorta. Herrejesus, de freaker jo helt ut jo! Vi har en barneskole rett bak skolen vår og småbarna kommer jo og innvaderer de åpne plassene rundt! Løper med sekker (running with a backpack makes me feel like a retard, hørt om den eller?) og steller seg rundt veldig "udiskret" oppå hauger for å telle antall russebiler rundt på skolen.

Jeg får angst når de kommer mot meg. "Kjenner du russssss?" "Er du russsss?". NEI. N.E.I! Vik vekk fra meg! Men det klarer de ikke. Tror du ikke de tok i enda litt mer og klatra opp på taket  for å få tak i slitne russekortrester??! Sprøtt! "Jeg vil ha deeet!!!" "Neeii, jeg fant deeeet" "Dust, sier det til pappaaa!!".

Da gikk jeg. Skjerpnings, unger!

Ellers; forrige onsdag dro jeg på skolen iført redningsvest under jakka, stjålet stetoskop av helsesøster, gitt tegninger til barne-tvkjendiser, samt forfulgt en stykk lærer. Onsdagen denne uka var min aller siste mattetentamen gjennomført og samme ettermiddag slo jeg ned halve befolkninga på lokalbussen med et mikrofonmonster som minner om en bikkje. Jaaa. Tenkte det var verdt å nevne.

& GOD FREDAG, ikke minst!



DATO: 24.04.2010 / KLOKKESLETT: 20:57

▬KOMMENTAR▬



I Uvdal har de sauer med skjeve hoder♥

Er det flere enn meg som sliter med å planlegge helger? Jeg mener, grunnen til at fredagen er favoritt og ikke lørdag er jo selvfølgelig fordi på lørdager må man finne på noe. Selv!!!    Der sliter jeg. Selv om jeg er glad det er helg og fri og sånt tull. Fint med en pustepause, du!

Jeg kjeda meg så mye her i morges at jeg meldte meg på P4 konkurranse. Også ringte en fyr opp og sa jeg skulle holde meg ved telefonen fordi han skulle ringe meg opp igjen. "Fint", tenkte jeg. "Da har jeg en grunn til å holde meg inne og være litt mer loner!" Det som var litt teit var at ingen var der og var vitne. Ingen.    Ensom.

Vant ikke heller. Kjære P4, om dere hadde spurt om alderen så kanskje dere kunne fjerna noen av spørsmåla om vin.


Mams har dratt til Drammen og paps ligger under panseret på bilen. Which means; ikke noe mat denne lørdagen heller. Jeg kunne jo gått ut og løpt litt etter den gale hunden som plutselig dukket opp fra nowhere her da. Med de nyrensede geværene.. smart! Det tror jeg at jeg gjør!



DATO: 23.03.2010 / KLOKKESLETT: 18:12

▬KOMMENTAR▬





Rhodos 2004. Litt av et år, du. Jeg skulle begynne i sjuendeklasse. En av de store. Jeg hadde pannelugg og mer blå øyne. Livet var ABBA, sommer, korpsturer og sløydsalen. Hva er livet nå? Det prøver jeg å finne ut daglig. Men jeg antar at det er noe fint. At jeg har det egentlig veldig greit. Jeg vet at jeg har det bra.

Denne uka ser ikke så kul ut på papiret. Ikke noe fordypningsfag, så det blir web, web og mer web resten av uka. Og matte. Men det gjelder å ta det som kommer, ta en dag av gangen. I dag, for eksempel; jeg kom for sent til gymtimen. Ikke noe problem! Jeg tok det rolig med gla'musikk i kantina. Vi hadde gjennomgang av forrige mediaprosjekt, som var lyd (yeay!!), radioteather. Det var gøy!

Og norskklassen har vært på prisutdeling i dag. Forfatterpris. Klasser fra andre skoler var der, klasser som deltok som jury akkurat som oss. Det føltes ut som om det bare var vår klasse som ikke hadde hatt det store engasjementet ovenfor denne prisutdelinga. Hei, vi var der for Coca Cola. Nam..


Hva var annerledes når du var sjuendeklassing?



DATO: 19.03.2010 / KLOKKESLETT: 20:30

▬KOMMENTAR▬




Bøøøøø! Hei, jeg er glad og det er fredag! Hallo, det er dag #1!!!! Forever. Ohyes. Jeg har kjøpt NotePad, også Det er kult! Fordi jeg har bærbar pc, måtte jeg ha NotePad seperat til 399kr. Men det var verdt det♥ hoho.

Du, fredager er best på skolen. Fordi vi har lydfordypning, og det er gøy! I dag skulle jeg sette en ny rekord, i kakaodrikking. Min rekord var 6 porsjoner, i dag klarte jeg hele (hold deg fast) 12!! Amazing, jeg ble hyllet som kakaomester i klassen. Praise me. Sykt. Og eneste bivirkninger var at jeg fikk 45 i kroppstemperatur og ble litt utafor. Heh!

Jeg har også øvd hver dag denne uka. Det er også litt sykt. Jeg føler meg flink. På klarinett, altså. Og litt piano, heh. Jeg fikk spille pianoet på skolen megahøyt i dag. Det var en opplevelse. Jeg liker piano. Jeg skal lære meg mer kult på piano. Skalskalskal!

Yeay, jeg får så kick av fredager. Det gjør liksom ingenting hvordan det går i uka, fredagen kommer alltid♥
Jeg griner nesten når fredager er over.. og jeg kommer hjem.



Hva betyr fredagen for deg?



DATO: 17.03.2010 / KLOKKESLETT: 20:17

▬KOMMENTAR▬



effektene♥♥!!! Yeay, klarinetter er awsome!!!!

Veit du hva? I går hadde vi gym. Det var episk. Vi måtte danse rare danser. Vi snakker polka, troika, reinlender, russisk folkedans, samt aerobictechnosaker. Tro meg, det er slitsomt å ha to timer sammenhengende hinking, løping, snurring, samt rare technodanser som "motorsagbevegelsen" og "sparkesykkel". Hadde vi hatt overvåkningskamera i taket på gymsalen, er jeg sikker på det hadde sett helt retard ut når vi sto i rekker og skulle hoppe technoaerobic fra den ene kanten av gymsalen til den andre. Herrejesus, hahahah!!

Nok om det.

Web er kjedelig. Mediaprosjektet for tiden. Jeg forbanner den som oppfant HTML, CSS og andre ting jeg ikke en gang gidder å late som at jeg forstår. Jeg var glad for at en time med web gikk bort til fordel for prove i lydfag. Dessuten fikk jeg 85% riktig, så det var verdt det!


Hva er du best i på skolen?



DATO: 15.03.2010 / KLOKKESLETT: 17:29

▬KOMMENTAR▬





Og hei til deg! Veit du? Det er akkurat èn måned siden sist. Kult, da!

Jeg har det veldig bra for tiden, verden har ikke vært så optimistisk på mange, lange år. Om jeg skulle gi alle ett råd nå, så er det å smil, ikke ta ting så seriøst. Det er nok av prøver og skoleoppgaver å få levert inn. Vi hadde en idag, engelsk filmanalyse. Etter en depressiv søndagskveld, kom denne fantastiske mandagen (!!!)

Hør; Sola har skint på meg idag, og den varmer og jeg har gått på tørr asfalt i joggesko! Filmanalysen gikk bæsj, men hei - det blir for dumt om en skoleoppgave skal ødelegge en så bra dag. Etter skolen var ferdig og folk løp hjem, tok jeg meg en kopp kakao, gikk ut, slang meg ned på en benk og kjente sola smile. (Og selvfølgelig misunte alle elevene som slepte seg mot gymsalen). Der satt jeg i en halvtime, hørte på sangen ovenfor og Bob Marley og nøt livet.

Ta det med ro og få med dere sola, dere. Det er virkelig verdt å stoppe opp litt og leve.

Hvordan merker du våren?



DATO: 03.02.2010 / KLOKKESLETT: 19:12

▬KOMMENTAR▬




Foto: England, 2005. Tatt av meg.

Hei, jeg har det fint! I løpet av de siste dagene har jeg vært med på å rigge til og være kamerakabelsassistent #2 under MGP Lokal i Sarp. Filmteamet fra skolen fikk være med på generalprøva til MGP på lørdags formiddag, så det var jeg også på. Også havna jeg plutselig i en diger "frivillig crew"-jakke og måtte jobbe ekstra den dagen. Det var gøy og lærerikt! (Jeg kunne til og med tjent penger på det om jeg holdt på utover til morgengry!)

Jeg har fått en baby til å le (!!!!), sett en film for ANDRE gang på kino (!!!!), funnet den supre sangen ovenfor, bada Sæv, levert inn magasinoppgaven og holdt foredrag om Jamaica. Det var litt gøy. Alt det jeg ramsa opp nå var gøy. Er gøy. Livet ER gøy.

Did you knew that? Ting fra
Julie.
1. Jeg er født og oppvokst i Drammen.
2. Jeg har slitt litt med sosial angst siden vi flytta til Sarpsborg.
3. Jeg har egentlig 3 brødre, men andre mennesker vet bare om to.
4. Jeg har aldri turt å ta berg-og dalbane av noe særlig størrelse.
5. Jeg digger irsk folkemusikk.
6. Jeg klarer ikke å stresse. Da må jeg i tilfelle kommandere meg selv til å bli det..
7. Jeg går for å være en filosof.. en tenkende person. I familiekretser, altså. Jeg snakker ikke mye i selskap..

#1. Kan du fortelle meg noe om deg selv, som jeg ikke vet?









hits