DATO: 07.11.2015 / KLOKKESLETT: 21:48

▬KOMMENTAR▬


Jeg har ftt en jobb i tillegg til deltidsstudiene. S n gr frste halvdelen av uka med til jobbe som norsklrer for en 9.klasse, og siste halvdelen av uka gr med til engelskstudier. Det gr snn akkurat. Det er en del gjre n, med de siste innleveringene som gjenstr, en konsert kommende helg, og selvflgelig - norsklrerjobben. Jeg holder da hodet over vannet, og klarer meg vel sikkert gjennom disse ukene ogs. Jeg er veldig takknemmelig for at jeg har musikken holde p med ogs, og selv om det er travle tider, s ser jeg veldig frem til en stor konsert vi skal spille neste helg.

Foto: privat.

Apropos det holde ut, i forrige uke snakket jeg litt med en av lrerne som jobber p skolen. Vi hadde tilfeldigvis ogs studert sammen p hgskolen, og jeg hadde alltid hatt et inntrykk av at hun var en sikker person og bestemt p hva hun ville og gjorde. Hun fortalte meg at bare etter et par r i lreryrket, hadde hun opplevd flere ganger vre utslitt, nsket hatt en annen jobb, og til og med satt en frist p seg selv holde ut til klassen hennes gikk ut av 10.klasse. Jeg var kjent med det velkjente "praksissjokket" som alle lrerstudenter fr hre om, og som de stadig snakket om p lrerstudiet, men det at lrere blir utslitt er da ikke bare et praksissjokk som rammer de nyutdannede? Jeg har hele tiden ftt hre av lrere, uansett hvor lenge de har vrt i yrket, at lreryrket er krevende, og jeg har mange ganger ftt inntrykk av at lrere er slitne.

Man m vel vre engasjert og virkelig brenne for jobben for kunne holde ut som lrer. Lreren fra jobben var nok blant de studentene som var fast bestemt p bli lrer, ha det som et langvarig yrke og karriere.At de som virkelig er bestemte p dette yrket, blir s slitne og usikre p yrkesvalget, fr meg til tenke. Jeg hadde jo egentlig aldri noe nske om bli lrer i det hele tatt. Hva er sjansene for at jeg skal klare holde ut? ..

Selv har jeg innfunnet meg med at jeg kanskje blir blant de som ikke kommer til holde ut. Jeg vil ikke virke negativ, men det er mange som faller fra fra et slikt krevende yrke, ogjeg gikk aldri 100% inn for bli lrer, s sjansen er ikke stor for min del. Jeg liker formidle og fordype meg i kunnskap, men det kan man gjre i andre type jobber ogs.Jeg gir jo ikke opp, jeg er bare realistisk. Og man kan ikke gi opp noe man ikke engang satser p. Derfor flytter jegfokus, og har noen andre planer p gang for neste r. Forhpentligvis fr jeg oppleve drive med noe som engasjerer meg og som jeg kan brenne litt for.

Og jeg skal virkelig satse videre p formidling og kunnskap. Det er en del av planen.

Foto: privat. Berlin, juni 2015.




DATO: 30.12.2014 / KLOKKESLETT: 22:07

▬KOMMENTAR▬


YouTube


Et berg-og-dalbane-r bestende av det verste og det beste jeg har opplevd til n i livet. Jeg har lrt noe, og jeg trr mer. Godt nytt r.

(Foto: meg. 1: Fly til Trondheim, april. 2: tur i Alpene, Italia, april. 3: Innsbruck, sterrike, desember. 4: Verona, Italia, juli. 5: Temple Bar Dublin, Irland, juni. 6: Verona, Italia, juli.)




DATO: 15.11.2013 / KLOKKESLETT: 20:11

▬KOMMENTAR▬


Vet dere hva dere? Jeg har begynt jula. Jula er offisielt i gang for min del. Det er tredje ret p rad hvor jeg tillater meg selv starte jula i november. Jeg vet det er mange som gremmes over at jula starter tidlig, srlig den kommersielle delen av den. Brusen str stablet og plastikkjuletrrne str klare i butikkene. Men det er ikke det jeg bryr meg om i november, det er ikke det jeg fokuserer p. Jeg kunne ikke bry meg mindre om julebrus (serist, hva er greia med julebrus egentlig? Smaker jo som vanlig rd- og gullfarga brus? Cola forever♥) Anyways, la meg forklare det litt enklere.



Julemusikk: Nr jeg "pner" julesesongen s starter jeg alltid med pne spillelista mi p Spotify hvor jeg har julemusikken liggende. Spillelista er nye gjennomtenkt og her har ingen tilfeldigheter funnet sted. Sangene er sortert i en spesiell rekkeflge som flger tiden fram mot julaften. Det vil si at i starten av spillelista ligger de sangene som jeg syns passer best til nettopp starten av jula. Tidlig frjul. Kanskje ogs fr-frjul (om du skjnner.) Videre flger julesanger som ofte ruller og gr i frjula, med mye julekalendermusikk og s videre. Deretter knyter det seg til opp mot lillejulaften, som har egne sanger som jeg forbinder med nettopp lillejulaften. Litt mer hytidlige sanger kanskje, litt mer "intens" julestemning. Julaften har sine egne sanger som er veldig "julaften" og toppunktet. Et konkret eksempel kan vre "Christmas Eve/Sarajevo" som er en typisk "innleder"-sang, den innleder jula veldig tidlig i spillelista. Mens "Bella Notte" er en typisk lillejulaften-sang. Den forbinder jeg veldig med kvelden fr kvelden. Siste halvdel av julelista har ogs mye amerikansk julemusikk (Bing Crosby, Frank Sinatra) og slike gamle klassikere, samt litt mer serise verk. Det er liksom litt mer "intens jul" og hytidlig enn "november-jula".

Forberedelser: For folk som kjrer jul fra 1.desember til 24.desember s blir det mer gjre p kortere tid med tanke p forberedelser. Nr jeg tillater meg selv g i julemodus mneden fr s begynner jeg ogs tenke litt p forberedelser i samme slengen. Det hrer liksom med. Slik som julegaver. I fjor ble jeg veldig tidlig ferdig og fordelen med det er at nr du er ferdig med slike ting s kan du nyte mer av jula i desember, nr de fleste andre stresser seg rundt for gjre sine forbederelser. Mer tid til julerender og julepuslerier. Koselig er det ogs nr man vet man har god tid.

Stemning: Dette er min frsteprioritet. Alfa omega med jula. Den kommersielle delen betyr s utrolig lite for meg sammenligna med den magiske stemningen jula bringer med seg. I mange r var det viktig for meg pynte p rommet. Rd julepynt, nisser og slike ting. Alt skulle opp. N er ikke det like viktig lengre. I november tar jeg frem et stearinslys og tenner det. Det gir meg minst like mye stemning som all julepynten jeg brukte fr. Det er noe mer koselig og magisk over stearinslys som jeg syns passer i denne tiden. Jeg er ikke s opptatt av julepynt lengre, men lys elsker jeg. Er veldig glad i stearinslyset mitt, og kan sitte og fanscineres og pusle med det kjempelenge (bildet over er eksempel p det). P lillejulaften fyller jeg hele badet med stearinslys og julemusikk p radioen. Det er stemning til tusen! Jeg tror ikke den virkelig magiske stemningen kan kjpes i form av en haug med kommersielle produkter. Hos meg kommer den via enkle midler, litt snn krypende, noen ganger litt som dansende sommerfugler i magen.

Merka jeg ble litt revet med nr jeg skrev dette. Men hallo, jula er en av mine absolutte favorittider av ret og jeg skjnner ikke hvorfor jeg skal bare forholde meg til perioden fra 1.desember til 24.desember nr en slik periode gir meg s mye glede? S jeg bestemte meg for utvide den litt, kun for min egen del. Det er jo ikke snn at jeg prakker julestemning p andre rundt meg. Nei, n skal jeg stoppe tror jeg. M spare noe til desember og, vet dere. Jeg vet ikke helt hva som fascinerer meg s utrolig med jula, men det bare kribler i hele meg i disse tider hvert r. Jeg kan kjenne den magiske stemninga. Har liksom alltid vrt et barn av jula (..bokstavelig talt nr man er fdt p julaften. Kanskje mye av grunnen ligger der?)




DATO: 10.03.2013 / KLOKKESLETT: 19:45

▬KOMMENTAR▬


"Katrine, hvorfor kaster du ikke de gamle skoa?!" Vel.. det har seg snn at p to r har jeg skaffet meg tre skopar tilsammen. Og hver av skoparene har sin egen historie. De er ikke glamorse og eier ikke et snev av glitter eller hye hler. De har aldri sttt i noe walk-in-closet eller tiltrukket seg oppmerksomhet (det var forresten litt lgn. De har det, p sine gamle dager. P grunn av ssen de har sett ut.) Her kommer grunnen til at jeg ikke kaster dem, uansett hvor skitne og hullete de er, skopar for skopar:

Foto: meg. // Youtube: "Streets of London."

#1:Helt siden jeg gikk i frsteklasse p videregende hadde jeg et nske om ha slike tffe conversesko til russetida. De skulle vre rd, ingen tvil. Men da jeg begynte i tredjeklasse valgte jeg heller bl, i og med at russebuksa skulle vre rd. Rdt mot rdt er litt vel.. rdt. Men skoene ble brukt en stund fr russetiden. De ble kjpt inn rett fr Englandstur med mediaklassen. Jeg brukte de frste gang i England, i York. Knyttet lissene klokka 8 om morgenen og tok dem ikke av fr etter midnatt, slik gikk det dag etter dag. Skoene manvrerte meg rundt p eventyr i England.Skoene og jeg klatret sammen opp i toppen av den strste gotiske katedralen i Nord-Europa og spankulerte gjennom engelske, grnne parker. Senere den vren var det russetid og skoene var p hele dagen da ogs. De lp rundt p dagen p jakt etter russeknuter, og p kvelden/natten hoppet de opp og ned og rundt omkring p russetreff. Da sommeren kom var de medda jeg gikk igjennom mine siste dager p videregende. Deretter fulgte en lang periode hvor jeg selv var litt for fokusert p fortiden, mens skoene var de som tvang meg til bevege meg fremover. Jeg begynte p hgskolen og mens hodet og tankene kunne vre fravrende og overalt samtidig, s tok skoene meg disiplinert frem og tilbake, frem og tilbake i skolehverdagen. Fortsett fremover, sa de. Moralsk sttte i sko.

#2:Da vi kom til sommeren igjen (2012) s var det p tide anskaffe nye sko. Mine flgesvenner hadde blitt slitne og hullete og orket ikke mer. Uten vie nevneverdig mye oppmerksomhet til rets skosortiment s valgte jeg ganske like sko som de jeg hadde slitt ut. Bl igjen. Disse skoene var starten p en ny og bedre start. Jeg kjpte de rett fr en Englandstur (igjen) og de tok meg rundt i gatene i York (igjen.) Trkket brostener, asfalt og gress opp og ned. Skoene og jeg sto ved Englands kyst og kjente vinden rive mens vi stirret utover den gr horisonten av Atlanterhavet. Jeg travet meg igjennom en ny hst og vinter og oppturene kom. Selv nr jeg skalv litt i bena som vikar fr jul, s sto jeg stdig i skoene i klasserommet. Gjennom snen og vinter banet jeg meg vei. Og det ble vr. Og skoene begynte f merker og arr, noe femteklassingene begynte legge merke til i praksis. "Oi! Katrine, du trenger nye sko." sa hun med en streng mine. "Helt riktig. Det trenger jeg virkelig." ..

#3:.. og nye sko kom. Mitt nyeste skopar i samlingen. Denne gangen slo jeg p stortromma og unna meg de type skoene jeg som 15-ring planla for russetida, nemlig de rde. Nok bltt, det er tid for en ny era. Til n har jeg egentlig bare vandret rundt i nabolaget, til/fra skolen og p konsert med dem. Men snart skal de til London, og det var egentlig derfor de ble kjpt. Tror det har blitt en ubevisst tradisjon kjpe nye sko fr jeg drar til England. York 2011: bl sko, York 2012: bl sko, London 2013: rde sko. Lurer p hvilke andre veier disse skoene kommer til ta meg med til.

S, dere skjnner det.. jeg kan ikke kaste disse skoene fordi de brer historier og erfaringer. De har vrt med gjennom gode og drlige tider, kjente steder og nye steder. Merkene, skitten og det opprevne stoffet forteller om deler av mitt liv. Jeg liker dem. Jeg kjper som regel ikke noe suvernirer for at jeg skal minnes et sted jeg har vrt, jeg liker tanken p at skoene jeg alltid har p brer historien og litt av stedet med seg. Om det s er litt skitt under slen. Jeg fr meg bare ikke til kaste dem. Jeg vil ikke se de i en sppelkasse. Og ingen skal komme og anklage meg for "bruk og kast" alts! Her skal jeg love deg at jeg kjper sko bare nr det er ytterst ndvendig! Litt hull her og der.. pfft. Jo mer hull, jo mer historie.

Det hjelper ikke hvor mye walk-in-plass skoene har, hvor hye hler eller hvor mye glitter eller nagler de brer.

Det hjelper heller ikke hvor utallige mange skopar du har,

hvis ingen av de har noen historie fortelle.

# Dagens WisdomForShoes, liksom.




DATO: 06.08.2012 / KLOKKESLETT: 17:12

▬KOMMENTAR▬


Og tradisjon tro m jeg jo feire dette. Of course.

Foto: meg, en hitparade av bloggens bilder gjennom ra / Youtube: "Happy birthday" of course!

Greit, det er noen dager siden 31.juli (som er egentlig bursdagen), men jeg nr man har sommerferie er det s lett huske/glemme datoer.

Uansett, i lpet av 4 r har jeg trofast holdt meg til katrinesmind og kommer nok til fortsette med det. Har til tider hatt noen bloggtrkepauser og lite vilje til fortsette, men behovet for den egne lille plattformen som beskriver litt av ditt liv i ord kom tilbake hver gang (nesten.) Et lite puslespill av ord, bilder og lyd fra livet fra 2008 med videregendestart og til ntid med hgskole. Jeg vet ikke med dere, men jeg fler det er noe spesielt med det der. S mange forandringer, s mye nytt for hvert r, og likevel har man denne lille skrivesaken som str p sidelinjen og kan fortelle litt om det hele i et arkiv. Fascinerende.

Noen tall angende hurrabloggen ("hurrabloggen??") til n:

Antall innlegg: 297

Antall kommentarer: 2857

Antall ulike design: Ehehhhehh.

Innlegget med mest kommentarer: "SMIL til de narkomane!" og "Den fineste rosafargen" (hvorfor sistnevnte egentlig?)

Er det harry feire bloggens bursdag?

Neh. Gy. Alltid en grunn til feire!




DATO: 31.07.2011 / KLOKKESLETT: 22:53

▬KOMMENTAR▬


Bursdagsang of course.

Husker du designet ovenfor, m jeg si du jammen henger godt med og har god hukommelse. Et av de aller frste designene jeg hadde for alvor her p bloggen. Headeren skulle representere det jeg var mest opptatt av p den tiden. Kul header... men interessene er kanskje ikke de samme lengre. Eller, sport er definitivt ikke en del av hjertekammeret mitt lengre. Og jeg.. var ikke s rocka som jeg trodde. Heha.

Hva som surra rundt i hodet mitt kvelden da kalenderen var i ferd med skrive 31.juli 2011, aner jeg ikke. Men nysgjerrigheten tok overhnd og jeg endte opp med en blogg. Denne bloggen. Som har fulgt meg s lenge, s lenge, gjennom hele videregende faktisk. Et lite speil av hverdagen min og tankene mine (ohmy, skyt meg.)

N fyller den HELE TRE R, dere. Det m vel feires, tross disse srgmodige tider? Tenk at du, BLOGG (sj, dummeord) har klart holde deg i virksomhet i tre r! Jeg som har tenkt s mange ganger: "nei, N orker jeg ikke mer av det tullet. Nei N m jeg gi meg. Nei N... er det nok". Yet.. you're still here.Trering i trassalder. Gleder meg.

Elsk/hat-forhold. Noen ganger er vi gode venner, andre ganger er du litt dum, og gjr meg flau. Men du er jo i begynnelsen av trassalderen n, s du er vel tilgitt. Og vi... har hatt det fint, ikke sant? Og skal fremdeles ha det fint. For jeg tror ikke jeg vil legge deg ned enda jeg, Mr.Blogg. (Jeg gidder ikke ta back-up p innleggene..)

233 innlegg er publisert siden starten. Og ingen har blitt sletta. I motsetning til slikt mange andre driver med. For det er litt morsomt g tilbake til starten se sin egen utvikling. Og litt flaut.

(Bare s dere vet det, s har jeg tenkt til komme tilbake til de viktige og alvorlige tingene snart alts. Ord har bare ikke satt seg enda. Det er .. en tff sommer.)

S fr jeg avslutte denne posten, med ta med jeg avslutta "pningsposten" min med, for nyaktig tre r siden:

"Kommenter gjerne, men jeg krever ikke (8"

eller hva med denne, som er fra natten fr, da jeg var i ekstase over ha oppretta bloggen:

"Mer info om meg og mitt liv kommer senere!"

L to the ol.

S.. p hvilken mte har bloggen min endra livet ditt?

Neida, tulla. Herregud..




DATO: 18.05.2011 / KLOKKESLETT: 20:06

▬KOMMENTAR▬


Marina and the diamonds: oh no!

Nei, det skal jeg si dere: russetiden ble s mye bedre enn forventa! Eller, litt bedre enn forventa i alle fall. Mai er travel, det skal sies. I r mtte jeg balansere mellom marsjerende, isspisende musikant om dagen og rdkledd, shufflende russ om kvelden/natten. Og det var.. awsome!

For noen r siden klarte jeg knapt forestille meg selv som russ. Umulig. Jeg var for treg. Ikke den typen. Tenkte bare at: "neh, jeg kommer nok ikke til feire noe srlig i russetiden.. kanskje ikke vre russ engang." N kan jeg si, at jeg angrer ikke et sekund p at jeg valgte vre russ, feire russetiden og hive meg p.

Spenning, spenning, forventninger, planlegging.. plutselig var den kommet. Plutselig satt alle i klassen under pultene! Og s noterte alle ned sine neste knuteplaner, jeg sto og snakka med en gatelykt i fem minutter.. Det var kjentfolk inne i russebilene. Jeg hadde jeg starta en jenkablge p lokalt russetreff.. og blitt lrt opp til shuffle. Vi sto i skolegrden og trua med vanngevr, vi som i mitt rskull. Nr jeg kom som enslig russ i musikkorpset p 17.mai kom horden av unger etter meg. Det hele er ... ganske rart. Og litt fint. Og litt morsomt.

Frste gang jeg hadde p russebuksa offentlig var p russerevyen i slutten av april. Ddskule og ganske spente p det vi hadde i vente. BM, 18.mai..

Siste gang jeg hadde p russebuksa var i gr, nasjonaldagen. Spenningen er roa seg og hvilepuls tilbake (nesten.) Men jeg er fortsatt spent p den tida vi N har i vente.. (og btw, vi er fortsatt ddskule!)

Hatt noen fei(r)ende flotte 17.maidager?

(Snasent. Selv VG hadde ikke kommet p den!)




DATO: 27.03.2011 / KLOKKESLETT: 19:53

▬KOMMENTAR▬


Kaizers Orchestra: Hjerteknuser

Nok en skoledag over. Ut av bussen, sliten og trtt i ya, hodet. Det meste. Skoen beveger seg ut i kjlig luft, trr asfalt. Vandrer. Vagger litt, fr jeg kommer inn i rytmen. Retning hjemover, tidsberegning: cirka en halvtime. Slr ihjel tiden med tenke p akutelle saker. Det som str og surrer ytterst i panneskallen for tiden..

Norskoppgavene tar meg igjen. Ruller p. Sren, analyse av "Gengangere" burde jeg begynt p snart. For ikke snakke om historieoppgava. Gruppearbeid om fascisme vs. nazisme. Fascisme, min svakeste side i andre verdenskrig.. yey. Mkk. Alt for mye. Bare.. alt for mye.


Lyskryss. Rdt lys. Ventetid. Rett opp og ned og stirrer p fortauet p andre siden. Alt for mye sppel. Bilene freser avgrde, bare rett forbi og forsvinner. Hoster litt.

Oi, jeg burde egentlig snart tenke p hva jeg vil ha p russebuksa. M ha noe kreativt da, kanskje? Joda, det skal vi sikkert f... til. Etterhvert. Og tenk at jeg snart m g med den! Bare en mned igjen eller noe.. og alle barna, og alt som vil skje. Og mai kommer sikkert til ta meg igjen ogs, for ikke snakke om russerevyen! Oi, og der var visst jeg med, var jeg ikke? Tenk om jeg blir s nervs at jeg ikke klarer det. Tenk, tenk.. tenk for mye.. !!

Grnt. Ned en gate, under jernbanetunnelen. Ut i lyset, en stor pen slette. Snen vil ikke ligge mer.

Ogs var det hgskole.. uff. Hjlp! Lillehammer, s langt unna. Trr ikke.. trr? Trr kanskje? Vil ikke slutte, vil ikke slutte enda i alle fall. M henge med, henge meg p s godt jeg kan. Men det er vanskelig, dagene flyr forbi. Jeg vil s mye, vil og vil, men fr ikke like lett til. Alt for mye, alt for forvirra, alt for sentimental.. alt. M ikke tro alt jeg hrer, m ikke fle at jeg ikke strekker til. Tungt. Slitsomt.

Klapp p skulderen. Skvetter til. Ser opp. Eh, sol? "Hei igjen..", hilser jeg. "Morn!" sa sola. Jeg kikker meg litt rundt, ikke en sky p himmelen. Hvit sn som smelter og gliner i sollyset, kjenner faktisk varmen. Vrlig bris. Ser p sola igjen, kjenner den igjen n.

"Hei!" sier jeg igjen. Og smiler. "Slapp av," svarte sola. "ikke bekymre deg s mye n. Alt kommer til g kjempefint. For det bestemmer du." S gr vi sammen resten av hjemturen og snakker om hyggelige ting, og hvor fint vr det er, hvor bra jeg har det for tiden og alt annet morsomt.

Vren, alts♥ fr meg alltid til smile! Hva med deg? Smiler du av vren?




DATO: 13.01.2010 / KLOKKESLETT: 20:27

▬KOMMENTAR▬




Foto:
http://wind0wlicker.deviantart.com/art/red-riding-hood-90230758.
Youtube: Canon in D major - Johann Pachelbel.

"Hvor skal du bo i fremtiden?" spurte hun meg. Jeg kikka ned og s litt opp igjen. Bussene kjrte forbi og jeg hrte mennesker som var p vei til passere oss. Det hadde vrt en fin dag, og det var tid for kaste seg inn i rushtrafikken og komme seg hjem. " Veit ikke. Men i byen. Litt stor by". Hun fikk et bredt smil i ansiktet og ynene ble spisse. "Jeg ogs. Klarer ikke bo p et lite sted, m ha masse shoppingsteder". Hun smklappa.

Det svei ett eller annet sted inni meg.


Jeg s p et program p NRK i gr. "Bygdeliv" het det visst. Byfolk som har gitt opp alt de hadde i byen, jobben, inntekten til fordel for bygda. Jeg blir helt fascinert av se p det, folk som forlater det trygge og velger g en annen vei, flge drmmen og realisere den. Bytte ut leiligheten i storbyen med et lite smbruk mellom dalene. Mer gjre, holde alt i stand, praktisk arbeid, trr og furuvegger. Grnt gress, renere luft. Ro.

Inni meg har jeg en liten drm om komme meg bort fra storbykjas og bo p en liten plass. Bygda. Der man fortsatt kan kjenne gresset lukter grnt og litt jord. Tenke og drmme litt. Se naturen, benytte naturen. G tur, ski eller bare med slitte sko. Ftt hyggelig besk, vist fram utsikten fra kjkkenvinduet. Slutte lese "Si det i VG", tenne stearinslys og g i fakkeltog for bevare den pyttlille dagligvarebutikken rundt hjrnet..

Kanskje ikke alle bygder er snn, men Norge er et bygdesamfunn. Selv om det bor en halv million i Oslo, er Norge et bygdesamfunn. Vi lever av jord, poteter, furu og traktorer. Ikke Se og Hr, Oslo Plaza eller VG's daglige slanketips. Norge er blitt mer og mer Hollywoodaktig. Men likevel s langt ifra. Fr ville jeg bo i Oslo med hy inntekt. N vil jeg bare bo et koselig sted med ro og fred, og like yrket mitt.

Please, spr meg p nytt hvor jeg vil bo og hva jeg vil i fremtiden..



Bare snn lite ps.. jeg dikter opp drmmebygda oppi hodet mitt. Tenkte ikke spesielt p Gausdal akkurat, hehe.



DATO: 11.01.2010 / KLOKKESLETT: 15:43

▬KOMMENTAR▬



Foto: Skrivebordsbakgrunnen min. Kreativt, sant?

Vet du hva jeg tenkte p i helga? Jeg tenkte p forskjellen p n og fr. Jeg tenkte p at fr oppfant vi s mye, s mye som skulle bety mye for verden. Hjulet, bilen, dampmaskiner, gldelampa, telefonen ogs videre. Revulosjonre ting. Ting som har ftt verden til forandre seg og som blir husket.

Hva finner vi opp n? Mye, veldig mye. Fortsatt. Men jeg kan ikke p stende fot huske noen srlig store oppfinnelsen siden datamaskinen og telefonen fra 80-tallet. Videreutvikling er mer ordet. Vi bare videreutvikler masse greier vi allerede har skapt. Mobil til iPhone, iPod, laptoper og biler. Og biler ser forresten ikke bra ut i dag, kjedelige er dem. De skulle sett gamle ut igjen, som p 70-tallet og tidligere. Tffe var dem! Dessuten, det er s mange dingsebomser vi har n som vi egentlig ikke trenger i det hele tatt. Det er s rart.

Hva er det vi jobber mot? Det virker ikke som om det er s mye oppdage lengere, det eneste stedet hvor vi virkelig ikke kan all verden er nok havet. Vi bare vaser rundt og svmmer i vr egen suksess av tidligere nysgjerrighet. Leser Se og Hr, irriterer oss over bagateller, skriver inn til "Si det i VG".

Verden er s firkanta. Vi blir mtt med forventninger, btter av regler og normer.
Noen ganger skulle jeg nske at jeg levde i en annen tid..


Klikk her. Bare fordi.


#1. Hva mener du? Er verden firkanta? Finner vi opp for mye dingsebomser?
#2. Hva irriterer deg mest med dagens samfunn?

FORRESTEN! Har du sett at jeg har klart fjerne den superteite
rosa b-en fra adressefeltet, eller? En gul smiley ble en s
mye bedre erstatning. Takk til Julie!




DATO: 13.10.2009 / KLOKKESLETT: 20:22

▬KOMMENTAR▬


bare murhus
kopivoii jeg er en ugleim000603
kopi
hotellene tatt fra stranda
kopiim000627
kopiim000622
kopi
England, sommeren 2005.

Det var det her med innleveringa, ja.. medieteori. Nr skulle den leveres, jo det var til torsdag, det ja. Ja ja, det hadde jo vrt fint bli ferdig med den. Men jeg kan jo alltids fortsette i morgen.. ja, for i morgen er det jo onsdag. Men da skal jeg jo sitte igjen p skolen og jobbe med mediaprosjekt. Dven, det er innlevering av dt ogs denne uka, ja. Tida gr, kan man si. Jaa. Veit jeg hvor lenge jeg skal sitte igjen, da, nei det veit jeg ikke. Er vel i rute, regner jeg med? Jaada.

Lekseprve i matte skal vi ogs ha. Kanskje jeg burde friske opp litt for vise at jeg prver henge med? .. Jaada.

Den siste tida har jeg prvd flge med s godt jeg kan p skolen i alle fagene vi har. Nyhetsfremfring i engelsk, norskfremfring, mediaprosjektinnelevering, samt medieteori. Og lekseprve i matte i morgen. Jeg prver henge med. Jeg gjr det, alts.

England. Der var jeg i 2005. Den sommeren slutta jeg p barneskolen. Et utrolig fint land, s pent landskap. Nord-England. Sauer i veiene, steingjerder, heier og grnne ser, vi spiste fish'n chips p gata. Rett p gata satt vi. Bada i kaldeste Atlanterhavet utenfor hotellet. Museum, York, vikinger. Historie. Engelske hatter p hodene til eldre menn. Det var s koselig.

Jeg vil tilbake. Jeg vil se England igjen, kanskje London? Oppleve, ta bilder, le, smake, forundre, se, g, kjpe, lre. Skole er greit, jeg har det fint. Men den siste tida har jeg vrt litt.. rar? Jeg fler at noe mangler, gnisten fra ifjor kanskje. Jeg kribler i bena etter bare gi blaffen i alt det hverdagslige og bare dra og oppleve noe helt annet!


Jeg lurer p hvorfor jeg aldri har hatt det snn fr..



DATO: 07.10.2009 / KLOKKESLETT: 20:21

▬KOMMENTAR▬


hstferie 160

hstferie 161

hstferie 147

hstferie 206dfh

hstferie 173

Dette er noen av bildene jeg tok da jeg var p hstferie i Drammen. Hver gang jeg er i den byen syns jeg det er rart tenke p at det var her jeg vokste opp. I sju r bodde jeg i Drammen med familien. Begynte p skole, fikk venner, gikk p ski, lrte sykle, tok buss alene for frste gang.

Det er s utrolig mye jeg husker fra de sju ra i Drammen, at det er helt rart. Jeg tror jeg har en syk hukommelse, husker det utroligste. Barnehagedager, siste gangen jeg spiste en hel brunostskive, turer i skog og mark, btturene med snekka og den herlige snekkelyden fra motoren. Hehe, jeg var s klart kaptein! Jeg husker jeg var "the girl next door", har alltid vrt den eneste jenta. De rebelske rene i frste- og andreklasse. Maxitaxi til skolen, frste skulken, aking p glatte bruer og flyvende tepper langs skoleveien. Hehe, s mye vi fant p!

Livet har liksom snudd litt. Vendt helt om. Alt blir jo annerledes, men nr man flytter blir det enda mer forandring. Etter at vi flytta til Sarpsborg ble jeg mye mer sjenert. Kjente ingen, syns alt var litt fremmed. Det er nok en vanlig reaksjon, tror jeg. Men jeg trodde da at jeg var totalt annerledes. Og det har jeg trodd lenge. Men det har jeg klart forebygge, sakte men sikkert. Det henger litt igjen, men ikke like mye n.

Jeg fler at jeg har et veldig nrt og godt forhold til Drammen. Det er jeg glad for, for det er en flott by! Sarpsborg ogs, men det er noe spesielt med Drammen n som jeg ikke bor der lengere. Det er s mange minner og flelser som er knytta til den byen p en helt annen mter enn alle andre byer.

Rart det der, alts..



DATO: 25.08.2009 / KLOKKESLETT: 17:29

▬KOMMENTAR▬


Gjett hva paps fikk i posten i dag!

hesterbest 006kuh

En rosa gul og rosa konvolutt fra Pennyklubben. Med gratis gaver. Hesteplakat, skrapelodd (hvor gevinsten var Den Glitrende Slvhest), hestevisklr formet som hjerte og spennende tilbud som at "hvis du svarer innen 10 dager fr du den Kneggende Vekkerklokke".

Alt adressert til min far p 47 r. Vi holdt p le oss i hjel, alle sammen!

Og hei, visklret er allerede blitt brukt. Og snart er det skrapeloddet sin tur. Haha, "for jenter som elsker hester.."

Kneggende vekkerklokke, here comes my dad!



DATO: 02.06.2009 / KLOKKESLETT: 15:15

▬KOMMENTAR▬


mai 267

Hvem, hva, hvor? Det er sprsmlet. Hvem vil du vre nr du blir "stor", hvem vil du omgs med, hva kommer du til studere, hva kommer du til jobbe som og hvor kommer du til bo? Velkommen til min blogg, n skal vi ha en dritseris time med fremtidspjatt..

Jeg elsker tenke p fremtiden min. Ikke fordi jeg har den store troa p at jeg skal ende opp i en blt, romatisk Hollywoodfilm eller vinne 9.8 mill i Lotto og kan flytte inn i den strste, gule villaen p toppen av bakken. Jeg liker tenke p fremtiden fordi det er n jeg kan "leke" med tankene rundt den. Tenke p sprsmlene 'hvem, hva og hvor'..

Noen mennesker p min alder, alts tilhrer frsteklasse vgs, har lagt planene dnn serist ned p bordet og gr mlrettet fram, skritt for skritt. Vet hva de vil og hvilke valg de skal ta. Ikke noe galt i det, det er flott folk vet hva de vil. Jeg visste ogs det. Jeg skulle bli en toppjournalist. Engasjere meg i samfunnsdebatter og formidle store idrettsyeblikk til det norske folk. Helt til jeg begynte p videregende. Mhm, that's true. Jeg hadde et ml, satte ut kursen og valgte media. Skulle gjre alt for f drmmeyrket. Ogs sitter jeg her n, ett r senere med ett rs vgs-erfaring og aner ikke hva jeg skal drive med..

Men det er da det er morsomt "leke" med tankene. Jeg har skjnt at jeg selv er en person som skifter mening tvert om og str p noe helt annet enn det jeg sa jeg skulle for noen mneder siden. Det er s mange yrker jeg har villet drive med, s mange byer jeg ville bo i! Et r ville jeg bli journalist og bo p Lillehammer, et annet r ville jeg bli lrer og studere i Trondheim. Samtidig vil jeg bo i Oslo, Stjrdal, Stavanger, England, Fredrikstad, Halden, Risr, Rros, BOM.

Hei, jeg heter Katrine og aner ikke hva jeg vil bli. Enda. Men jeg vet at jeg er veldig hjemmekjr og vil derfor, etter noen spennende r rundt om i Norge havne i en fin by i stfold med et fint yrke jeg vil trives godt i! Hvilken by fr vi n se p og hvilket yrke er p dette tidspunkt uvisst. Mtte tiden vise..

Hva vil du med livet ditt? Hvilken jobb og hvor vil du bo/flytte/studere? Er du en som er gira p utlandet, eller mer som meg; hjemmekjr i Norge? .. og for all del, dere: ikke glem leve i "nuet" mens vi tenker fremover!

mai 271
Bildene er fra Halden, mandag. Det var da jeg begynte tenke p dagens tema..



DATO: 26.05.2009 / KLOKKESLETT: 20:45

▬KOMMENTAR▬


20080512131223
Regn, regn... g din vei? Why?

Jeg sitter her og hrer p radio, mens regnet har stille roet seg ned utenfor vinduet. Himmelen er mrk gr og naboer er ute i bde genser og jakke. Snart skal jeg ned og faktisk f med meg litt nyheter p TV. Som en fin avrunding kommer dagens metereolog for fortelle oss om vret som vi kan vente oss i morgen.

"De som vil f det peneste vret i Norge blir nok..."

"Fineste vret"? Hvem har sagt at det er sol og 30+ som skal vre det fineste vret? Det er liksom snn det er, er det ikke? Nr folk snakker om "fint vr" mener de selvfligelig sol. Ikke regn. Regn er ikke fint. Regn er mer stygt vr enn fint. Men hva med de som kanskje liker regn? Hva med de som liker gosse seg og kjenne regndrpene i hret? Kjenne lukten av nyvaksa luft og vtt gress? "Hei, jeg liker stygt vr bedre enn fint, jeg". Er regn stygt for de som liker det ogs? Eller..?

Jeg sier ikke at jeg ikke liker solvr. For all del, sola er herlig og min beste venn, men noe jeg er s ille lei av er folk som klager nr det gr flere titalls dager med herlig sol ogs kommer det regn. "Jaja, vi kan jo ikke ha sol hver dag". Det kan vi faktisk ikke. For vi vet jo alle hvor godt regn gjr for jordbruket, de som dyrker maten vi skal spise. Vannets kretslp er avhengig av regn og det gjr nok litt godt for menneskene ogs. Og bare tenk p hvordan allting ser ut etter en regnskur. M-mmm. Herlig. Liksom alt er blitt rensa, vaska.

S over til en liten faktaboks fra
Wikipedia:
"Trafikk frer til kt forurensning i lpet av en vanlig uke, og dette gjr at muligheten for regn ker. I urbane strk er derfor ofte lrdagen den dagen i uka det regner mest, fordi forurensingsmengden har samlet seg opp i lpet av de fem andre ukedagene. [...] I store byer p stkysten av USA er det 22% strre risiko for regn p lrdager enn p mandager"

S til alle dere som virkelig can't stand the rain. TENK GRNT!
20090518155612

Skolen i dag: media med Tobler-reklame. Tobler med karamell og rosin, faktisk. Namnam. Den Store Matteprva, den gikk bedre enn forventa. Fikk skvist ut litt kunnskap, selv om det gikk sakte, jeg ikke hadde spist ordentlig eller drukket. Imponerende. Fin dag. Sen dag. Fin.



DATO: 27.03.2009 / KLOKKESLETT: 19:35

▬KOMMENTAR▬


Det er greit n. Jeg vet jeg alltid var den som elsket deg mest, feiret nr du kom i desember og skrev lange stygge kserier om den "fle" sommeren og alt det der, men.. N holder det! Vr s snill, jeg orker ikke mer sn. Jeg hadde aldri trodd snen skulle vise seg igjen, men det gjorde den. Er det mulig etter alle de dagene jeg har sittet lent mot bussvinduet og sett p trre gater og drmt meg vekk med Grease-musikk p ret.. jeg trodde det var vr. Jeg trodde jeg skulle slippe dra fram den hullete strmpebuksa igjen. Men du kom tilbake. Hper du forsvinner like fort som du kom. Ikke ta det personlig.

Men nok om dagens mest oppbrukte bloggtema. Over til meg, meg, meg. Jeg har forresten tenkt p noe. Dette med skrifttyper har fascinert meg litt. Hva er grunnen til at den personen har valgt ut akkurat trebuchet ms i strrelsen 10px? Hvorfor jobber vi s lenge med finne den "perfekte" skrifttypen og hvorfor skal akkurat skrifttypen vi velger til vr blogg vre "den perfekte"?

Hvis jeg skal komme med min oppfattelse av de forskjellige typer skrift, s vil jeg si at mine to favorittfonter som tekst i bloggen er tahoma og veranda. Veldig mye brukt. Begrunnelse: nr jeg sertahomaskrift, tenker jeg automatisk at forfatteren av bloggen kan skrivebra. Tahoma er en poetisk, fin og enkel skrift som blir brukt til gjennomtenkte og reflekterende innlegg. Innlegg med ord som gr hnd i hnd og danner vakre setninger. Det ligger noe dypt og godt gjennomtenkt bak. Mensveranda er en hverdagsskrift. Den som str bak denne skriver bra og forteller ting p en enkel men fullt brukbar og fin mte. Enkle og ryddige mennesker som gjerne ikke drar de mest poetiske setningene, men legger vekt p gjre ting enkelt forst. P tredjeplass har jeg trebuchet ms. Dette er den skriften jeg undres mest over. Den er litt stilig og kan gjre bloggen litt mer personlig. Gjerne hvis man endrer strrelsen. Den kan bli knall, den - bare den brukes riktig.

Som overskrift syns jeg nesten alle typer skrift passer. Men jeg liker aller best de med grotesk skrift og ikke de med seriffer. Seriffer er snne sm streker som times new roman og georgia har. Veranda, tahoma og trebuchet ms har ikke disse 'ekstrastrekene' og kalles derfor "grotesk skrift". Hva jeg kan, alts..

Det er i alle fall slik jeg tenker. Det stemmer jo sikkert ikke til punkt og prikke.

Hvilken skrift bruker du p teksten i din blogg og hvorfor akkurat den?
Er det bare jeg som jobber lenge og legger vekt p f til 'den perfekte skrifttypen'?

Dessuten lurer jeg litt p om jeg skal begynne med skrive litt om uka som har gtt igjen. Blogger ikke hver dag ser jeg, og det er jo s mye som skjer. Hvorfor ikke skrive ett lite sammendrag p slutten av uka?











hits