DATO: 11.03.2016 / KLOKKESLETT: 00:50

▬KOMMENTARER▬


Hei! Kan jeg kalle dette et comeback? Nå har det vært lenge siden jeg har oppdatert noe her, men jeg har virkelig trengt å fokusere på alt annet og jobbe med meg selv det siste året. Det har ikke skjedd all verdens, men likevel mer enn nok. La meg få forenkle oppsummeringa i form av en liten recap-liste, akkompagnert av et deilig, beroligende soundtrack som tilfeldigvis er det jeg skal spille med musikkorpset jeg går i under NM på lørdag: 

 

A Child's Garden of Dreams, 2nd Movement - David Maslanka
Foto: privat. // Napoli da dere! Nedslitt og.. ja. Januar 2016.

 

♫ Jeg tilbragte nyttår og deler av januar i Italia (Roma, Firenze, Verona, med dagsturer innom Napoli, Pisa og Milano). Det var som vanlig litt rart, litt skummelt og litt deilig å være tilbake. Jeg har sikkert nevnt det før, men Italia er et land jeg har et litt komplisert forhold til. Jeg dro alene, og kjørte løpet mer eller mindre alene, med unntak av spontane møter med andre mennesker. 

 

♫ Jeg avslutta jobben som norsklærer for en 9.klasse i slutten av januar, for å fokusere på studiene. Jeg studerer fortsatt engelsk, nettstudie fra NTNU. Emnene i år er "fagskriving og genre" og "litteratur". Skrive-emnet har satt i gang skriveinteressen min igjen, og jeg tror jeg vil skrive mer fremover.  Litteraturemnet er.. ikke helt min greie. Personlig får jeg ikke så mye ut av å lese skjønnlitteratur i en studiesammenheng. Greit på fritid liksom. 

 

♫ En annen grunn til at jeg må fokusere på studier nå, er fordi jeg drar til Spania i april. Der skal jeg studere ved en reiseskole for å forhåpentligvis bli kvalifisert til å jobbe innen reisebransjen. Jeg skal være der i 5 uker, og har ambisjoner om å ta det dønn seriøst og få en jobb etter studieoppholdet. Jeg ser frem til dette, og håper jeg vil engasjere meg mer i dette enn jeg gjorde med lærerstudiet. 

 

♫ Fordi jeg snart drar til Spania har jeg også sagt opp hybelen jeg leier i Halden. Så nå er jeg for det meste tilbake i hjembyen Sarpsborg, og det føles veldig riktig enn så lenge. Det er her jeg har livet nå, og det er her jeg har miljøet jeg er i. Men det skal også bli fint å se hvor neste bosted blir, og da forhåpentligvis i forbindelse med en reisejobb et annet sted sørover i Europa. Ja, jeg er nesten helt sikker på at det blir det. Og det vil med stor sannsynlighet føles mer riktig enn Halden-hybelen noen gang har gjort. 

Foto: privat. // NM i Trondheim 2015. Den frokosten øverst til høyre da!

 

♫ Jeg går fremdeles i musikkorps, og spiller fortsatt klarinett. I helga skal vi delta i NM for janitsjar i øverste divisjon. Jeg gleder meg, dette arrangementet har alltid vært et av de største begivenhetene i året. Man befinner seg liksom i en egen boble sammen med musikkmiljøet, og hele helga er spekket av spenning, glede og nervøsitet. Jeg setter faktisk kursen mot Trondheim (hvor det arrangeres) i natt. Og akkurat dèt gleder jeg meg ikke til. Jeg holder meg våken hele natten og legger i vei kl. 4:00, og ender opp med å sitte på øvelsen fredag kveld dødstrøtt og sliten, og vil mest sannsynlig sovne (som jeg pleier). Menmen, etter den øvelsen er i alle fall det verste over. På lørdag braker det løs med konkurransen. Jeg er fryktelig spent på åssen det vil gå. Det blir nok en bra opplevelse, uansett. På søndag tar jeg tog ned til Sarpsborg igjen, en togtur på 9t. Og tro meg - etter en slik helg er det absolutt verdt det. En rolig togtur hvor man bare slapper av, og ikke stresser med noe hele dagen - deilig! 

 

♫ Annet enn det.. så driver jeg med italiensk. Prøver å lære meg språket slik at jeg kan stille enda sterkere til Spania, og kanskje få en jobb nærmest mulig der jeg vil jobbe. Jeg skriver også mer enn på lenge, og nå jobber jeg med et prosjekt fra forrige Italiatur. Noe slags memoarer, eller reiseskildring. Vet ikke helt hva det skal kalles, men jeg skriver det mest for meg selv. Er blitt livredd for å miste hukommelsen en gang i fremtiden, for da forsvinner også så mange av disse historiene som nesten bare jeg sitter på. Derfor skriver jeg dem ned nå. Og det er litt terapi i hele prosessen. Man får tenkt litt rundt situasjoner og det man har opplevd. 

 

Hei hå, sånn er det. Kjekt å gjøre opp status sånn etter en lang pause.




DATO: 07.11.2015 / KLOKKESLETT: 21:48

▬KOMMENTARER▬


Jeg har fått en jobb i tillegg til deltidsstudiene. Så nå går første halvdelen av uka med til å jobbe som norsklærer for en 9.klasse, og siste halvdelen av uka går med til engelskstudier. Det går sånn akkurat. Det er en del å gjøre nå, med de siste innleveringene som gjenstår, en konsert kommende helg, og selvfølgelig - norsklærerjobben. Jeg holder da hodet over vannet, og klarer meg vel sikkert gjennom disse ukene også. Jeg er veldig takknemmelig for at jeg har musikken å holde på med også, og selv om det er travle tider, så ser jeg veldig frem til en stor konsert vi skal spille neste helg. 

Foto: privat.

 

Apropos det å holde ut, i forrige uke snakket jeg litt med en av lærerne som jobber på skolen. Vi hadde tilfeldigvis også studert sammen på høgskolen, og jeg hadde alltid hatt et inntrykk av at hun var en sikker person og bestemt på hva hun ville og gjorde. Hun fortalte meg at bare etter et par år i læreryrket, hadde hun opplevd flere ganger å være utslitt, ønsket å hatt en annen jobb, og til og med satt en frist på seg selv å holde ut til klassen hennes gikk ut av 10.klasse. Jeg var kjent med det velkjente "praksissjokket" som alle lærerstudenter får høre om, og som de stadig snakket om på lærerstudiet, men det at lærere blir utslitt er da ikke bare et praksissjokk som rammer de nyutdannede? Jeg har hele tiden fått høre av lærere, uansett hvor lenge de har vært i yrket, at læreryrket er krevende, og jeg har mange ganger fått inntrykk av at lærere er slitne. 

 

Man må vel være engasjert og virkelig brenne for jobben for å kunne holde ut som lærer. Læreren fra jobben var nok blant de studentene som var fast bestemt på å bli lærer, å ha det som et langvarig yrke og karriere. At de som virkelig er bestemte på dette yrket, blir så slitne og usikre på yrkesvalget, får meg til å tenke. Jeg hadde jo egentlig aldri noe ønske om å bli lærer i det hele tatt. Hva er sjansene for at jeg skal klare å holde ut? .. 

 

Selv har jeg innfunnet meg med at jeg kanskje blir blant de som ikke kommer til å holde ut. Jeg vil ikke virke negativ, men det er mange som faller fra fra et slikt krevende yrke, og jeg gikk aldri 100% inn for å bli lærer, så sjansen er ikke stor for min del. Jeg liker å formidle og fordype meg i kunnskap, men det kan man gjøre i andre type jobber også. Jeg gir jo ikke opp, jeg er bare realistisk. Og man kan ikke gi opp noe man ikke engang satser på. Derfor flytter jeg fokus, og har noen andre planer på gang for neste år.  Forhåpentligvis får jeg oppleve å drive med noe som engasjerer meg og som jeg kan brenne litt for. 

Og jeg skal virkelig satse videre på formidling og kunnskap. Det er en del av planen. 

Foto: privat. Berlin, juni 2015.




DATO: 24.09.2015 / KLOKKESLETT: 15:40

▬KOMMENTARER▬


Ok, ok. Jeg har fiksa dette med regelmessig blogging ganske dårlig de siste par årene. Men så skal jeg heller ikke satse innen bloggbransjen, så da spiller det vel ingen rolle. Det siste året har alt annet vært i fokus, og hodet har vært mange steder. Men nå er det høst, og av en eller annen grunn så føler jeg litt mer for blogging når det er høst. Så hvordan skal denne bloggsesongen sparkes i gang? Jeg bruker en liste jeg har funnet hos tordenhjerte. Den består av enkle spørsmål som i alle fall kan si noe om hvordan hverdagen urtarter seg om dagen. Ikke den mest spennende oppdateringen kanskje, men det er en start. Let's go: 

 Foto: Privat, skrivebordet i Halden-hybelen en vanlig dag // (Hei, sommerrytmer er lov for å lyse opp hverdagen!).

 

Hvor er du nå? 

I Halden-hybelen. Tilbringer de fleste hverdager her, hvor tiden som regel får med til engelskstudiene, være ute, lære italiensk, lage enkel mat, litt sosial interaksjon/kommunikasjon, og tenke på alt som opptar hodet for tiden. I helgene drar jeg hjem til Sarpsborg, siden jeg fortsatt har et liv der, og drar på musikkøvelser hver mandag. 

 

Hvordan har du det?  

Joda, det går greit, sånn egentlig. Jeg er litt overraska over at jeg ikke har falt ned i den mørke tunnelen enda, med tanke på at vi er kommet langt ut i september. De siste 4 årene har jeg slitt med høsten og vinteren, men i år har jeg klart å holde meg på et stabilt nivå ganske lenge. Jeg har dog ingen forhåpninger at det skal vare. Kanskje bare at humøret vil være litt mer stabilt, om ikke nødvendigvis på topp. Ellers går dagene med oppgaver og rutiner. Det holder livet gående. 

 

Hva var det siste du spiste? 

Oransje frokost. Tomatsuppe, èn gulrot og fersken-iste. 

 

Hva gjorde du i går?

I går leste jeg litt pensum, gjorde noen italiensk-øvelser, gikk en tur opp til Fredriksten festning, skrev videre på en oppgave om rase- og etnisitetsproblematikken i USA, spiste, gikk til butikken for å kjøpe kjøleskapspåfyll, så på italienske nyheter, hørte på italiensk radio mens jeg fortsatte på oppgaven, og deretter var det kveld med litt TV, litt sosial kommunikasjon og litt mat. Interessant? O', just a normal day.. 



Hva skal du i morgen?

Planen er forhåpentligvis å bli ferdig med skriveoppgava om USA, om jeg ikke blir ferdig i dag. Og så blir det nok sikkert en tur ut igjen (takler ikke å gå en hel dag uten å være ute og kjenne litt frisk luft). Det er vel de prioriteringene jeg har.  

Privat. Berlin juni 2015.

Hva var det siste du kjøpte?

Bare vanlige dagligvarer på Rema. Er gjerrig og bruker stort sett ikke penger på andre type butikker for tiden. 

 

Hvilket TV-program så du sist?

Antageligvis "Karl Johan" i går. 

 

Når er din neste reise?

Det skulle jeg likt å vite. Eller kanskje ikke. Jeg fikk en idè om å se etter flybilletter igjen i går, og det er som regel et tegn på noe er i gjære. Av tidligere erfaringer har det vist seg at hvis jeg får et innfall eller spontan idè om å søke på flybilletter og sjekker kalenderen, så har det resultert i at jeg har kjøpt flybillettene, uansett om jeg har tenkt grundig over saken eller ikke. Turene er som regel lite planlagt, og heller resultat av rastløs spontantitet. 

 

Hva har vært det verste med denne uken? 

Da jeg sto på togstasjonen i Sarpsborg på tirsdag, var litt småstressa, og en fyr kom bort for å spørre om hjelp. Han hadde visst blitt ranet natten før og trengte noen kroner, hjelp til å finne apotek og sånne ting. Siden jeg var stressa på forhånd, ble jeg ikke mindre stressa da jeg så toget mitt kom og han fortsatte og prate. Jeg måtte rett og slett bare rekke toget og hastet i vei med et "beklager altså, men lykke til". Man vet jo aldri om det er svindel, men fyren hadde jo tydelige sår i ansiktet som tydet på at noe hadde skjedd, og det virket oppriktig. Jeg fikk veldig dårlig samvittighet etterpå. Hadde jo ingen kontanter på meg, men jeg kunne da i det minste forklart veien til apoteket eller politistasjonen. Jeg pleier jo å være ganske åpen ovenfor mennesker, så dette gjorde nesten litt vondt. 

 

Hva har vært det beste med denne uken? 
Musikkøvelsen på mandag. Og at jeg har skaffet meg litt oversikt over hvordan studiesemesteret vil utarte seg med tanke på oppgaver, innleveringer, eksamener og planen videre. Og at jeg kom langt med USA-oppgaven i går. Ooog at jeg klarte å identifisere og finne navnet på et par små steder jeg besøkte når jeg var i Italia i fjor. 

 

Hei hopp, da tror jeg vi er i gang. 

 

Da var det bare å sette i gang med skriveoppgave igjen. For kvelden har jeg faktisk planer om å se semifinalen mellom Sarpsborg 08 og Viking i cupen. Fotball interesserer meg vanligvis ikke, men litt gøy om Sarpsborg får det til og gjøre noe bra. Så da blir det det. (Hva man ikke finner på for å få tiden på hybel til å gå..) 




DATO: 01.08.2015 / KLOKKESLETT: 01:04

▬KOMMENTARER▬


Dere! Bloggen har passert 7 leveår, siden opprettelsen 30.juni 2008! Syke. Det begynner å samle seg opp noen år nå i arkivet.. Og jeg merker jo at avstanden til 2008 er blitt større, selv om jeg husker dagen jeg tømte hodet for å finne ut hva jeg skulle med en blogg. (Jeg har ikke funnet det ut enda, sånn fyi). Jeg feirer jo alltid litt sånn bloggbursdag, syns det er litt stas. Arkivet har vokst med enda et år, til tross for at det ikke pøses ut med innlegg like ofte som i begynnelsen. Men det er bare greit for min del. Kan jo ikke forvente det samme mønsteret etter 7 år. Tenk det.. bloggen har vært en liten følgesvenn på sidelinjen helt fra livet mitt som 15-åring, spent og fersk videregående-elev, til en utdannet lærer på 22 år som prøver å legge opp en kurs i dette voksenlivet. Det hadde jeg aldri trodd, den kvelden i 2008.

 

For å feire, så bruker jeg en liste jeg fant på hjartesmil sin blogg. Det er noen forholdsvis greie spørsmål om blogg og mitt forhold til det. Så hva sier vi til å feire bloggens bursdag i skikkelig sommerånd, med litt bilder av deilige Hellas og en sang jeg hørte mye på sommeren 2008 - året da bloggen så dagens lys? Kjør på! 

Bilder: privat, Hellas 2013. // "Ingen sommer uten reggae" - hit fra bloggens fødselsår 2008!

 

Hvor lenge har du blogga? 

Sju syke år. Hold på hatten.

 

Hvordan så bildet ditt av blogger og bloggere ut før du starta selv? 

Hadde egentlig ikke noe særlig bilde av blogg eller bloggere. Jeg leste egentlig ingen blogger på forhånd, ville bare ha mitt eget lille skrivested på nettet. Men jeg var vel innom Ida Wulff sin blogg, og det økte vel lysten til å starte blogg selv. På en eller annen måte.

 

Hva var den første bloggen du forelska deg i? 

Tror ikke jeg har forelska meg i en blogg noen gang, og litt vanskelig å huske "den første". Men jeg husker at Sofsen.com ble en stor favoritt, da hun var aktiv. En blogger som brukte bloggen til ytringer av forskjellig slag, både på humoristisk og seriøs måte. Og så fant jeg litt "utenom det vanlige"-blogger interessante. Bloggere som hadde interesser som kanskje ikke var så mainstream, eller som fulgte en livsstil eller væremåte som var litt annerledes enn det som var mainstream. Ja.. noe sånt. Hipstere før hipstertida? Fant det litt fascinerende i alle fall. 

 

Hva føler du rundt dine første innlegg når du leser de nå? 

Jeg føler en avstand, i og med at det er såpass lenge siden, men samtidig får jeg litt av den samme følelsen som jeg hadde da jeg skrev dem.

 

Av alle blogger du leser, hvor mange prosent er dagboksblogger og hvor mange er nisjeblogger? 

 Vet ikke helt hvor grensa går, for føler grenser flyter lett i bloggsfæren. Og så leser jeg ikke veldig mange blogger. Men de fleste jeg leser handler jo litt om hverdag og litt om ulike temaer om hverandre. Så kanskje 60/40 hverdagsblogg/nisjeblogg? 

 

 Hva syns dine nærmeste om at du blogger? 

Heheh, dette er morsomt. Etter 7 år er det fortsatt ingen av mine nærmeste som har visst eller vet noe om at jeg blogger. Rett og slett fordi det aldri er noe tema jeg tenker over annet enn når jeg sitter ved tastaturet og faktisk gjør det. Har ikke noe behov for å dele det eller bruke energi på å være blogger utenom når jeg .. blogger. 

 

Har du funnet en grense for hvor privat du vil være i bloggen, eller endres den grensa hele tiden?

Jeg kan skrive privat noen ganger. Eller personlig vil jeg heller si. Men jeg har aldri eksponert meg selv noe særlig, så jeg føler ikke jeg har tråkket over noe grense for min egen del. Jeg kan skrive ting som er personlige for meg, men da tenker jeg veldig på hvordan jeg formulerer innlegg. Men svært få vet hvem jeg egentlig er (har jo aldri hatt et detaljert bilde av meg selv), og jeg har jo ikke så mange lesere at det er noen stor fare. 

 

Finnes det ting du aldri blogger om? Hvorfor?

Detaljer om meg selv og folk rundt meg. Fordi jeg liker og ønsker å være litt anonym. Ellers kan jeg skrive om ganske mye så lenge jeg ikke deler så mye privat informasjon. Kan by på meg selv, så lenge det ikke personlig detaljert informasjon, om du skjønner? 

 

Hvor mye blogger du for å få bekreftelse?

Særdeles lite. Jeg vet at mange mener at bloggere gjerne blogger for å få respons, eller blogger for leserne sine. Men der er ikke jeg. Jeg har vært der, for noen år tilbake syns jeg det var kjempegøy å få kommentarer og kommentere tilbake. Jeg fulgte veldig med i bloggverdenen. Men det har jeg lagt fra meg nå. Det tar mer energi enn jeg ønsker å bruke, og jeg er ikke like opptatt av bloggosfæren lenger. Men med det sagt - jeg har blogger jeg følger, og jeg tror jeg vil fortsette med det lenge. Er bare ikke like aktiv som før. Dessuten så har jeg funnet ut at jeg har mye glede av å bare skrive og bygge opp minner og et arkiv jeg kan se tilbake på. Da er faktisk ikke kommentarer og bekreftelse så veldig viktig. Jeg setter stor pris på det der og da, men når jeg ser tilbake så er ikke kommentarer det viktigste, eller det jeg husker best. Kort fortalt så blogger jeg nå mest for min egen del - og det er veldig deilig. 

 

Tror du at du kan bli kjent med en person gjennom å lese bloggen deres?

Ja. Blogg byr jo på et unikt innblikk i en annen persons liv, selv om det ikke er hele livet så klart. Mange byr jo på selv selv i både store og små doser. 

 

Har du truffet folk irl etter å ha kontakt via bloggen?

Nei. Heheh. 

 

Har du noensinne blitt såra av noe som noen har skrevet om deg i kommentarer eller andre blogger?

Nei *bank i bordet*. Men igjen - bloggen er liten og syns ikke veldig. Vet ikke helt hvem som skulle ha glede av å skrive sårende kommentarer eller omtale av en såpass anonym og liten blogger som meg. Fordelen ved å være liten!  

 

Har du selv skrevet noe du angrer på i din egen eller andres blogg?

Neh, tror ikke det. Jeg har ved et noen få anledninger nevnt hvilken videregående skole jeg gikk på, og det er nok noe jeg ikke hadde gjort i dag. Men det er jo ikke noe jeg angrer på i dag, selv om jeg ikke hadde gjort det nå. Ellers ser jeg på gamle innlegg med en tanke om at "sånn var jeg den gang, og sånn var livet", så selv om jeg ikke kjenner meg igjen i innlegg fra år tilbake, så angrer jeg jo ikke. Selv om jeg var yngre, og litt dummere i begynnelsen, så var jeg også mer engasjert i blogging, så det meste av gammelt innhold og innlegg er undeholdningsfaktor i dag. Og jeg kommenterer ikke ting på andres blogger som jeg står i fare for å angre på siden. Da har det vel heller vært en formulering jeg skulle ønske var annerledes, eller at en eller annen mening ikke kom godt nok frem - altså måten jeg har formulert en kommentar på. 

 

Tror du at du fortsatt blogger om to år?

Hah! Aner ikke. Men med de 7 åra som brått har gått, så kan jeg vel ikke si annet enn "vi får se". 

 

Hurra. Måtte det her være starten på 7 nye, herlige og innholdsrike bloggår! (Neida oh lord herregud).




DATO: 23.07.2015 / KLOKKESLETT: 00:23

▬KOMMENTARER▬


Hei! Jeg har flere ideer til innlegg fremover, men har slitt litt med å finne ut hvor og hvordan jeg skal starte opp tråden igjen siden sist. Heldigvis kan man finne litt inspirasjon og hjelp i denneforundelige bloggosfæren, og for en stund siden fant jeg en liste som var ganske grei og enkel. Litt sånn aktuelle "hva skjer i livet nå"-spørsmål. Fant den på diverse blogger, blant annet tine katrines og hjartesmils. 

 

Mot skärgården. (Har fått helt dilla på gamle episoder av "Skärgårdsdoktorn" heh. Skjærgårdslivet altså)

 

Hvor er du nå?

Jeg er på mitt gule rom, hjemme i Sarpsborg. Må venne meg til å legge til Sarpsborg nå, i og med at jeg har fått mitt eget krypinn i Halden også. 

 

Hvordan har du det? 

Det går greit. Lever ikke det mest spennende livet, har hele tiden noen småoppgaver å tenke på og pusle med. Men har litt hjemmeferie i år, og prøver å gjøre noe kjekt ut av det. Føler ikke helt jeg har klart å få den riktige "feriefølelsen", det har nok vært for mye ting jeg har gått rundt og tenkt på og styra med. Men sånne små ting som å dra på båttur, kjenne sola, bade og se familie gjør jo at dagene skiller seg litt fra vanlig hverdag. 

 Alle bilder er private.

Hva var det siste du spiste? 

Tomatsuppe. Det står for ca. 70% av matinntaket jeg har nå om dagen. 

 

Hva gjorde du i går? 

Jeg var på sykkeltur til mine besteforeldre. Og så gikk jeg en tur i eget selskap, før jeg brukte kvelden og nattestimene til å skrive på mine "memoarer fra Berlin", som jeg liker å kalle det. Skriver ned minner jeg har fra turen jeg var på i juni, sånn for å huske det når jeg blir gammel. Og fordi jeg liker å skrive, det er en fin distraksjon fra alt annet. Særlig om natten. 

 

Hva skal du i morgen? 

I morgen sparkes Månefestival-dagene i gang, og jeg skal jobbe som frivillig i båndboden. Så jeg skal være der og sette folk i bånd (heheh), slik at folk kommer på konsert. Og slik blir de neste tre dagene. Ser litt frem til det. Har jobbet i båndboden som frivillig i 3 år nå, og det har liksom alltid vært et lite minne som setter sitt preg på sommeren.

 

Hva var det siste du kjøpte? 

Det var nok pensumbøker. Jeg skal fra høsten av studere engelsk på deltid, nettstudier med NTNU. Kjøpte dem brukt, sparte penger, og fikk dem i posten i dag. Ble positivt overrasket over at de hadde tiltalende utseene, med både rike illustrasjoner, farger på overskrifter og oppgaver etter kapitlene. Det er ikke akkurat noe jeg har vært vant med fra alle de bøkene jeg har jobba med fra lærerutdanninga. Dette lover godt.

 

Hvilket TV-program så du sist? 

Sommeråpent. Er vel forsåvidt det eneste jeg ser regelmessig for tiden. Ser egentlig ikke så mye på TV. 

 

Når er din neste reise?

Gosh, hvem vet. Jeg og en venn har diskutert reise denne sommeren/høsten, men det blir fort dyrt når man er to i steden for en (som jeg har pleid å reise). Har lagt det litt på is enn så lenge. Jeg har egentlig aldri vært en person som må ut og reise, eller se masse nytt. Men etter alle mine reiser i fjor, særlig til Italia som jeg har et litt spesielt og komplisert forhold til, så kjenner jeg litt på det at det er hjemmeferie i år. Jeg har faktisk kjent på smålig fysiske abstinenser de siste par dagene (ja, det går visst an, det føles seriøst ut som en typ avhengighet), og det er nok ikke pga. vanlig "reiselengsel", for jeg har jo aldri dratt til Italia for å være på "feire". Det er litt mer typ... hjemlengsel. Æsj, det er så vanskelig å forklare.. Men hver gang jeg har fått denne følelsen har det endt med at jeg har dratt. Jeg vet det kan skje igjen, og det er på godt og vondt.  

 

Hva har vært det verste med denne uken?

Å vite at jeg har så lite penger. Ensomhetsfølelse/savn. Og at telefonen er på reperasjon. At det generelt har vært mye småting som har tatt fokus, tid og oppmerksomhet, og som har gjort at jeg må hjelpe meg selv å puste litt i blant. 

 

Hva har vært det beste med denne uken? 

Jeg har hatt kontakt med en spesiell venn igjen. Bading, bok og solskinn (endelig, har vært over to år siden sist jeg bada ute. På tide si). Båttur i skjærgården (..skjærgården♥..). Episoder av Skärgårdsdoktorn (igjen.. skjærgård♥). Jeg har fått litt penger, og jeg tror at årets jobb i båndboden på Månefestivalen blir et høydepunkt denne uka. Og som alle andre uker forøvrig - katten min (Mario Milano) heheh. 

Og sånn går no' dagan. Som han sa.










hits